| dc.description.abstract | Dette er en pedagogisk filosofisk studie av dansens danningspotensial. Gjennom en teoretisk og empirisk utforskning ser jeg på problemstillingen: Hvilket danningspotensial ligger i dans? Utgangspunktet er antagelsen om at det ligger en danningsverdi i barn og unges møte med dans. Stortingsmelding 38, Den kulturelle skolesekken 2002-2003, peker på at barn og unges opplevelse av kunst og kultur er avgjørende for en helhetlig menneskelig danningsprosess (Kultur- og kyrkjedepartementet, 2003, kap. 3.2.1). Det sies imidlertid ikke noe om hvordan opplevelsen av kunst og kultur knytter an til danning. Det er nettopp dette denne studien ønsker å utforske gjennom eksemplet dans.
Min ambisjonen er å nærme meg en forståelse av dansens danningspotensial ved å ta i bruk begrepet mimesis (imitasjon). Mimesis blir et verktøy som tas i bruk for å kaste lys på, og la meg klarere forstå hva barn og unges møte med dans handler om. Denne tilnærmingen baserer seg på en tekstlesning av Platon, Aristoteles og Hans-Georg Gadamer. Dette valget av filosofiske tekster begrunnes med at de representerer et mimesisbegrep som rommer et danningspotensial, samtidig som de forholder seg ulikt til selve danningsverdien.
Videre utforsker jeg dansens danningspotensial gjennom Alain Badious filosofi. Gjennom Badious filosofi løfter jeg utforskningen til et nytt analysenivå og peker på hvordan dansen kan sies å spille ut en uventet hendelse. I denne hendelsen oppstår en erkjennelse om en uopplevd verden, som igjen gir innsikter om nye erfaringsmuligheter (Badiou, 2005a). Mitt anliggende er å forstå møtet med dansen som sådan, og utforske hvordan en slik erkjennelse kan knytte an til danning. Samtidig bidrar lesningen av Badiou til å tenke mimesisbegrepet hos Platon, Aristoteles og Gadamer, og dermed også den klassiske tilnærmingen til dansens danningspotensial, på nytt.
Denne studien har som ambisjon å videreutvikle danningsbegrepet, og å tenke danning på nytt innenfor dansens domene. Her forholder jeg meg til danning som et levende begrep med et spesielt fokus på danning i betydningen av å forstå annerledes, å føle seg hjemme i det fremmede, og danning i og til et fellesskap. Målet er å la avhandlingens utforskning av dansens danningspotensial sette danningsbegrepet i spill.
Utforskningen er i stor grad teoretisk orientert idet den skjer gjennom en systematisk lesning av filosofiske tekster. Men den benytter seg og av en empirisk studie som beskriver dans i Den kulturelle skolesekken. Den empiriske studien ble gjort i form av videoobservasjon i en 9.klasse som hadde danseworkshop i regi av Den kulturelle skolesekken. Denne studien foregikk etter innvilget tillatelse fra Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Målet med den empiriske studien er å feste filosofien til den praktiske skolevirkeligheten, og slik åpne opp for å tenke danning på nytt i tråd med et levende danningsbegrep.
Både tekstlesningen og den empiriske studien benytter en hermeneutisk metode. Denne metoden legger føringer for fortolkning og meningsskaping av tekst og handlinger. Hermeneutikken fokuserer spesielt på forskerens forforståelse, og legger en bevisstgjøring av denne til grunn i forskerens møte med tekst og empiri. I min utforskning handler det om at jeg er åpen for andres eller tekstens annerledeshet for så å kunne berike min egen forståelse. Dette skjer i følge Gadamer gjennom en sammensmelting av horisonter (Gadamer, 2010).
Gjennom den hermeneutiske prosess beveger forskeren seg mellom helhet og del. I min tilnærming til de filosofiske blikkene er mitt anliggende å utforske tekstene i lys av hvem som har skrevet teksten og hvor og når den er skrevet. Her er forutsetningen for å forstå en del, at en ser sammenhengen til helheten, og at en utvikler forståelsen av helheten i form av forståelse av delene (Alvesson og Sköldberg, 2007, s. 157). I min utforskning av tekster beveger jeg meg mellom tekstens del og helhet. Det vil si at hver enkelt filosofiske tekst leses med tanke på å forstå et begrep om mimesis. Tekstene leses i lys av filosofens forfatterskap, men jeg tar også høyde for at hver enkelt filosof inngår i et mer helhetlig perspektiv. Det vil si at min lesning beveger seg mellom et helhetlig perspektiv på danning og den enkeltes filosofs forståelse av danningsverdiene i dans. | nor |