Abstract
Vi lever i en tid da markedstenkningen brer om seg. Etter noen tiår med deregulering av den internasjonale økonomien flyter varer, kapital og arbeid friere over landegrensene enn noen gang. I denne oppgaven forsøker jeg å vise hvordan sivilisasjonskritikken i Heart of Darkness rammer ideologien om det selvregulerende markedet (den liberale utopien) på sentrale punkter. Hva skjer med fellesskapet og menneskers indre liv når vi rendyrker konkurransementaliteten, begjæret etter å eie og begjæret etter profitt? Sentralt i oppgaven står romanens tette intertekstuelle dialog med Vergils Aeneiden, eposet som ble konstruert for å oppildne romersk imperialistisk ekspansjon for over to tusen år siden, og som opp gjennom århundrene har bidratt til å forme Vestens selvforståelse. Fortellingen om reisen til en afrikansk koloni sent på 1800-tallet skildres som en nedstigning til underverdenen, med bilder og symboler hentet fra Vergils klassiske Inferna. På den måten formidler romanen et katastrofeperspektiv på den globale kapitalismen (den såkalt første globaliseringen) som gjør den aktuell den dag i dag. Samtidig stilles Vergils grunnleggingsparadigme i et ironisk lys, på en måte som rammer imperialismen i gammel og ny drakt.