| dc.description.abstract | Prosjektet er en kvalitativ studie av amerikanske surrogatmødres forståelse av seg selv og sin
posisjon, i det kommersielle surrogatiarrangementet. Fokuset peiles inn mot hvordan denne
forståelsen og posisjonen utfordres, og hvordan de forhandler om å opprettholde den.
Datamaterialet består av nedlastet tekst fra tre ulike samtalefora på nett, for surrogatmødre og
intenderte foreldre. Materialet karakteriseres av en nokså enhetlig forståelse, men når de
nærmet seg én forståelse, tok de samtidig avstand fra en annen. Analysen er derfor inspirert
av Davies og Harré (1990) sin tilnærming til diskurs og posisjoner.
Når surrogatmødrene snakker om surrogatiet og seg selv, benytter de ikke et merkantilt vokabular,
men et gavevokabular. Surrogatmødrene avviser at de er motivert av penger, og undertreker
sin egen interesseløshet gjennomgående. Imidlertid utfordrer pengene gavens premiss:
Er en gave som gjengjeldes med penger en interesseløs gave? En gave det betales for synes å
være en umulighet. Denne studiens siktemål er altså å belyse hvordan surrogatmødrene forstår
og forhandler om denne "umuligheten": Den kommersielle gaven.
Hvordan markedslogikk og penger påvirker mennesker og sosiale relasjoner, er et sosiologisk
spørsmål med lange røtter. I oppgaven beveger jeg meg hovedsakelig langs to teoretiske løp:
For å synliggjøre hvordan for surrogatmødrene forhandler om en posisjon som giver, trekker
jeg på elementer fra maussiansk inspirert gaveteori. Denne ser gaven ikke bare som en isolert
handling, men som en syklus bestående av det å gi, motta og gjengjelde. Dette perspektivet
gjør det mulig ikke bare å studere giverhandlingen som et utrykk for enten interesse eller altruisme,
men som et relasjonelt fenomen med en indre logikk og spenningsforhold. For å løfte
frem hvordan surrogatmødrene forsøksvis endrer eller modifiserer pengenes betydning, benytter
jeg meg blant annet av Viviana Zelizers begreper om øremerking. Hochschilds teori om
følelsesarbeid blir benyttet for å vise hvordan følelsene deres blir gitt ulike forståelser når det
oppstår en diskrepans mellom hva de føler og hva de forventet å føle.
Jeg finner at giverposisjonens opprettholdelse er betinget vel så mye av foreldrenes samarbeid,
som reforhandlingen av pengenes betydning. Hvis relasjonen mellom intenderte foreldre
og surrogatmor brytes, må forståelsen av seg selv og surrogatiet opprettholdes på egenhånd.
På grunn av gavens moralske ethos om en interessefri giver forblir forventningene om gjensidighet
tause.
IX
Første analysekapittel viser hvordan surrogatmødrene tar avstand fra det biososiale grunnlaget
for moderskap. Ved å vektlegge gener som moderskapskonstituerende tømmer de svangerskapet
for "morsmening". Når det er genetisk tilknytning som gjør deg til mor er det ikke slik
at de gir fra seg barnet sitt, de gir barnet tilbake til foreldrene. Jeg hevder at dette er avgjørende
for gavehandlingens frivillighet; det gjør det mulig å gi med glede. Andre analysekapittel
tar for seg hvordan relasjonen mellom surrogatmor og intendert mor preges av det at de har
samme kjønn. Jeg hevder at surrogatmødrene bekrefter seg selv som kvinne og giver i surrogatiet,
på bekostning av den intenderte moren. Selv om den intenderte moren er takknemlig
for gaven hun blir gitt, understreker også denne hennes "utilstrekkelighet": hun kan ikke selv
føde, og hun kan ikke selv gi et barn til sin mann. Dette gjør relasjonen mellom dem skjør:
barnegaven er ikke bare en berikelse, det er også en gave som tar. Tredje analysekapittel
handler om hvilken betydning surrogatmødrene tillegger pengene og hvorfor det er viktig for
dem at betalingen foregår på en viss måte og at de benytter dem til spesielle formål. Det vises
også at pengene ledsages av en viss ambivalens – de er både destruktive og nødvendige. Kapittel
fire omhandler tiden etter forløsningen. Om relasjonen mellom de intenderte foreldrene
og surrogatmoren brytes, trer surrogatmødrenes forventninger om gjensidighet frem. Trusselbildet
mot surrogatmødrenes interesseløshet revitaliseres og presser surrogatmødrene til å
holde fast i giverposisjonen ved egen hjelp - utenfor gaverelasjonen. | nor |