Sosioøkonomisk status og økonomiske stressorer: Betydning for utbytte av PMTO-behandling

Abstract

Denne oppgaven er en sekundær evalueringsstudie av PMTO i Norge. Formålet med oppgaven er å undersøke om kontekstuelle faktorer i barns miljø, knyttet til foreldre og familie, påvirker utbyttet av PMTO. På denne måten fokuseres det på om miljøfaktorer som generer fordeler i marginaliseringsprosesser og ulemper i individers utviklingsbaner generelt, også påvirker foreldre og barns utbytte av PMTO.

PMTO er et foreldretreningsprogram som tilbys av det norske hjelpeapparatet for atferdsproblematikk. Atferdssenteret UNIRAND AS, et datterselskap av Universitetet i Oslo, står for implementering og forskning på metoden i Norge. PMTO førsøker å korrigere negative samspillspraksiser i familien og atferdsproblemer hos barn gjennom å erstatte disse med effektive foreldreferdigheter, emosjonell kontroll og ved å være proaktive i risikosituasjoner.

Oppgavens teorigrunnlag knyttes til sosioøkonomisk status, stressprosessmodellen og kontekstuelle risikofaktorer for utvikling av atferdsproblemer hos barn. Sosioøkonomisk status er operasjonalisert gjennom kapitalbegrepene økonomisk og kulturell kapital. Kapitalbegrepene tar utgangspunkt i Pierre Bourdieus definisjoner supplert med Anette Lareaus vide definisjon av kulturell kapital. Hensikten med bruk at kapitalbegrepene er å relatere dem til ressurser i barns miljø, som kan tenkes å påvirke resultatene i PMTO-behandling. Økonomiske stressorer forutsettes å ha innvirkning på samhandlingspraksiser i familien og dermed også på utbyttet av PMTO. Økonomiske stressorer tar utgangspunkt i Leonard Pearlins stressprosessmodell. Stressprosessmodellen er en konseptuell modell av stressprosesser, og den fokuserer på hvordan sosiale faktorer gjennom objektive stressorer, skaper subjektive stressopplevelser hos individer. Resultatene i undersøkelsen, i forhold til ulik kapitalmengde og eksponering for stressorer, vurderes så opp mot PMTOs teoretiske grunnlag, sosialinteraksjonistisk læringsteori (SIL) og kontekstuelle risikofaktorer i barns miljø. SIL-modellen er PMTOs teoretiske grunnlag utviklet av blant annet Gerald Patterson. Undersøkelsen benytter dermed sosiologiske perspektiver sammen med psykologisk intervensjonsforskning og teori på barns atferdsproblemer.

Undersøkelsens datagrunnlag er fra NIDA-studien, et kvasi-eksperimentelt pre- postdesign uten kontrollgruppe. Utvalget bestod av 323 familier som, ved hjelp av en multi-metodisk tilnærming, ble undersøkt før og etter PMTO-behandling. I denne undersøkelsen brukes spørreskjema fra foreldre og lærere og kodede video-filmede observasjonsdata.

Den metodologiske tilnærmingen er hovedsakelig basert på hierarkiske multiple regresjonsanalyser. Uavhengige forklaringsvariabler er sosioøkonomisk status, operasjonalisert gjennom kulturell og økonomisk kapital, og økonomiske stressorer, basert på subjektiv opplevelse av egen økonomi. Utfallsmål er foreldres endring i foreldreferdigheter og barns endring i eksternaliserte og internaliserte atferdsproblemer, etter å ha mottatt PMTO-behandling. Endringer i foreldreferdigheter og atferdsproblemer måles mellom måletidspunktene før og etter behandling.

Resultatene viser at sosioøkonomisk status gir fordeler for foreldre og barn i PMTO-behandlingen. Spesielt høy kulturell kapital fører til økt utbytte etter behandling. Økonomiske stressorer gir flere økonomiske problemer og dårligere utbytte for foreldreferdigheter og økt utbytte for internaliserte og eksternaliserte atferdsproblemer i skolen. Dårlig råd til tilfredsstillende bolig, bil og husholdningsartikler hos foreldre gir et dårligere utbytte av PMTO-behandlingen for barns atferdsproblematikk i skolen.