Omsorgsmakt : Foucaultinspirerte studier av maktens hvordan i sykehjem

Abstract

Denne avhandlingens hensikt er å undersøke makt i omsorgsrelasjoner, her kalt omsorgsmakt. Empiri fra norsk eldreomsorg belyses med teoretiske perspektiver på makt hentet fra den franske filosofen og historikeren Michel Foucault. Det er udramatiske samhandlingssituasjoner i det daglige pleiearbeidet i et sykehjem som studeres ved hjelp at kvalitative forskningsdata. Avhandlingens kunnskapsbidrag består i å artikulere og utforske makt og maktpotensialet i alminnelig, hverdagslig pleie- og omsorgsarbeid. Gjennom dette tydeliggjøres behovet for fortsatt analytisk og maktkritisk utforskning av omsorgsarbeid.<br><br>

Maktutøvelse fra helsepersonell har over tid vært gjenstand for forskning og kritikk. Søkelys er særlig satt på paternalistiske holdninger og handlemåter hos helsearbeidere som umyndiggjør og krenker brukerne av behandlings- og omsorgstjenester. Økt vektlegging av brukermedvirknings- og empowermentidealer er tiltak som skal bidra til maktutjevning mellom helsearbeider og mottaker av helsetjenester. Denne studien belyser mulig skjulte og uavklarte maktaspekter og -effekter knyttet til ulike maktutjevnende idealer i pleie- og omsorgsarbeid.<br><br>

I denne studien reises konkret følgende forskningsspørsmål:<br> - Hvordan kommer makt til uttrykk i det daglige pleiearbeidet i et norsk sykehjem?<br> - Hvordan tenker og snakker de ansatte om maktaspekter ved pleie- og omsorgsarbeidet?<br> - Hvordan kan maktforståelser fra Foucault bidra til fornyende og utdypende kritisk forståelse av makt i omsorgsrelasjoner?<br><br>

I dette ph.d. prosjektet er det gjort deltakende observasjon av daglige pleieaktiviteter i et norsk sykehjem ved en somatisk avdeling og en skjermet enhet for demente. I tillegg er det gjort fokusgruppeintervjuer med ansatte. Fokus har vært på samhandlingen mellom bruker og ansatt. Dataene anvendes til beskrivelser og analyser av noen få, strategisk utvalgte og gjenkjennbare hverdagshendelser. Gjennom hverdagsperspektivet på pleie- og omsorgsarbeid beskrives og drøftes makt som produktiv og skapende kraft, det som i avhandlingen benevnes makte-praksis. Det gjennomgående teoretiske perspektivet i avhandlingen og i artiklene er hentet fra den franske filosofen og historikeren Michel Foucault. Foucaults maktperspektiver utfordrer tradisjonelle forståelser av makt og interesserer seg for maktens hvordan mer enn for maktens hvem eller hvor. Dette perspektivet kontrasterer en idè om makten som noe stabilt, hierarkisk ordnet og lokalisert til personer og/eller institusjonsnivåer. Som alternativ tegnes et bilde av makt, ikke bare som et onde som bør minimaliseres eller helst elimineres, men som allestedsnærværende, uunngåelige og produktive krefter som må forstås som relasjonelle, bevegelige og ustabile. Dette perspektivet legger til rett for å diskutere sammenhenger mellom kunnskap og makt og slik utfordre vitenskapens idealer om strengt å skille vitensutvinnelse og makt.<br><br>

Dette p.hd. prosjektet består av fire publiserte artikler i tillegg til denne «kappen». Den første artikkelen i avhandlingen tar i bruk begrepet omsorgsmakt og dataene fra hverdagslig pleiearbeid i sykehjem. Det skisseres hvordan den norske «Makt og demokratiutredningen» utforsker avmakt på omsorgens «grasrotplan». Dette perspektivet kontrasteres mot Michel Foucaults begreper om mikromakt, maktens kapillærnivå og makt som ustabilt og dynamisk. Artikkel to gir et nærmere innblikk i studiens empiri gjennom analyser av observasjons- og fokusgruppedata. Det utdypes perspektiver fra Foucault hvor makt forstås som noe mer enn dominans- og underordningsforhold. Makt som produktiv kraft, tett sammenvevet med kunnskap drøftes blant annet ved hjelp av begrepet «å makte». I artikkel tre er forskningsetikk som maktpraksis belyst i forlengelse av studiens forskningsetiske utfordringer. Forvaltning av forskningsetisk tilsyn belyses gjennom Foucaults begreper bio-makt, pastoral-makt og governmentality. Det påpekes en økende byråkratisering og juridifisering av forskningsetikken kombinert med disiplinerende og selvregulerende styringsformer innenfor forskningen. Avhandlingens artikkel fire analyser hvordan maktdelingsidealer uttrykkes språklig i en utdanningsplan i brukermedvirkning/empowerment for helsepersonell. Planens idealer kontrasteres mot øyeblikksbilder fra observasjonsdata av møter med sårbare brukere. Foucaults governmentalitybegrep belyser hvordan idealer om maktdeling utilsiktet kan tilsløre maktaspekter ved empowermenttenkningen og dermed svekke posisjonen til allerede utsatte grupper.<br><br>

Denne avhandlingen har med andre ord ikke tatt utgangspunkt i en fastlagt maktdefinisjon og har heller ikke som mål å utarbeide en bestemt definisjon av makt. Dette har muliggjort en konsekvent og vedvarende søkende og kritisk undersøkelse av maktrelasjoner. Slik argumenteres det for nødvendigheten av en uavklart og åpen maktforståelse som kan bidra til å uroe et pleie- og omsorgsfelt hvor makt oftest er avklart og kategorisert som et fremmedelement og et uønsket onde. Med dette synliggjøres et annet av avhandlingens bidrag, å utsette også maktkritiske posisjoner for maktkritisk prøving.

The intention of this PhD thesis is to examine the power of care relationships, here called «omsorgsmakt» (the power relations/dynamics of care). Empirical data from elderly care in Norway is informed by theoretical perspectives on power derived from the French philosopher and historian Michel Foucault. It is the undramatic interactions in daily care in a nursing home which is studied through qualitative research data. The thesis contributes knowledge by articulating and exploring the power, and the potential for power in ordinary, everyday nursing and care. This exposes a need for continued analytical and critical exploration of the power aspects of care.<br><br>

The power exercised by health care professionals has over time been the subject of research and criticism. The paternalistic attitudes and behaviors among of health professionals have especially been criticized when they deprive or violate users of treatment and care services. Increased emphasis on user participation and empowerment are measures intended to reduce the power imbalance between health professionals and recipients of health care. This study highlights the possible hidden and unresolved power aspects and effects associated with power-balancing measures in nursing and care.<br><br>

This PhD project raises the following research questions:<br> - How is power expressed in the daily nursing work in a Norwegian nursing home?<br> - How do health professionals think and talk about the power aspects of nursing and care work?<br> - How can power understandings developed from Foucault contribute to innovative and deeper critical understandings of power relations in care?<br><br>

In this PhD project I have used participant observation of daily care activities in a Norwegian nursing home both in a somatic department and a special care unit for persons with dementia. In addition, focus group interviews with groups from the nursing staff were conducted. The focus has been on the interaction between user and employee. The data is used for the description and analysis of a few strategically sampled and recognizable everyday events. An everyday perspective of nursing and care is used for describing and discussing power as a productive and creative force. The principal theoretical perspective of the thesis and the articles is derived from the French philosopher and historian Michel Foucault. Foucault's power perspectives challenge traditional understandings of power and are more concerned with the how of power more than the who or where. These perspectives are contrasted to ideas which perceive power as something stable, hierarchical and localized to persons and/or an institution. As an alternative the thesis draws a picture of power, not only as an evil which needs to be minimized or preferably eliminated, but as an omnipresent, unavoidable and productive force which needs to be understood as relational, dynamic and unstable. This perspective facilitates discussions of the relationship between knowledge and power. It also questions the scientific ideals which draw a line between knowledge/truth/science and power that should not be crossed.<br><br>

This PhD project consists of four published articles. The first article in this thesis uses the concept of «omsorgsmakt» (power relations/dynamics in care) and descriptions of everyday care work in nursing homes. It outlines how the Norwegian «Study of Power and Democracy» explores the powerlessness reported from the «grassroots level» of the welfare and care sectors. This perspective is contrasted with Michel Foucault's concepts of micro-power, capillary power and power as unstable and dynamic. Article two provides a closer look into the empirical study through the analysis of observation and focus group data. The perspectives of Foucault are further developed and explored when power is seen as a force which comprises more than hierarchical levels of domination and subordination. Power understood as a productive force, closely interwoven with knowledge, is discussed. In article three, various power aspects of research ethics are discussed against the background of ethical dilemmas experienced in the research project. The administration and management of research ethics audits are examined through the Foucauldian terms of bio-power, pastoral-power and governmentality. The article claims a growing bureaucratization and «juridification» of research ethics joined by increasing discipline and self-regulatory governance among researchers. The fourth article of the thesis analyzes linguistic aspects of a plan which outlines a training program for health professionals on how to work user-centered and how to empower users. Text from the plan is contrasted with «snap-shots» from the everyday life in the nursing home. Foucault’s governmentality concept illustrates how ideals of power-sharing may unintentionally obscure power aspects concealed in the empowerment ideals and thus weaken the position of already vulnerable groups.<br><br>

This thesis has thus not set out from a fixed definition of power and does not aim to develop a specific definition of power. This has enabled a consistent and persistent search for, and critical examination, of power relations. In this manner the thesis argues for the necessity of an unresolved and open power understanding that can help to unsettle nursing care, where power usually is well defined and categorized as an unfamiliar and «foreign» element and additionally an unwanted evil. This emphasizes another of the thesis’ contributions: the need to critically examine the power critique further.