Improving health literacy : Identifying barriers and facilitators to people's ability to obtain health information, and the development and evaluation of an intervention to improve health literacy

Abstract

Brukermedvirkning i helsetjenesten et kjerneelement i kunnskapsbasert praksis og en rettighet i følge pasientrettighetsloven. Nyere forskning viser at brukere både kan og vil involveres i beslutninger om helse. Effektiv deltakelse er avhengig av at brukerne har tilgang til pålitelig helseinformasjon samt kunnskaper og ferdigheter for å tilegne seg denne informasjon. Slike kunnskaper og ferdigheter er også definert som helserelatert kompetanse (health literacy). Dessverre er ikke forskningsbasert informasjon lett tilgjengelig, og mange har ikke tilstrekkelig helserelatert kompetanse til å dra nytte av slik informasjon. Det finnes ulike måter å bedre tilgangen til pålitelig informasjon for folk flest, blant annet at forskere oppsummerer forskning på en forståelig måte, nettbaserte søkemotorer som filtrerer ut upålitelig informasjon, at nettsteder og andre former for brukerinformasjon blir kvalitetssikret og merket, samt brukeropplæring i helserelatert kompetanse.<br>

Selv om alle disse tiltakene er viktige, er det kun den siste fremgangsmåten som utstyrer brukerne med kunnskap og egenskaper på tvers av kilder, kontekst og tema. Dette området er av stor interesse internasjonalt, og karakteriseres av metodeutvikling og tverrfaglighet. Til nå har det vært lite forskning på tiltak som retter seg mot helserelatert kompetanse knyttet til det å oppsøke og kritisk vurdere helseinformasjon. I denne avhandlingen beskriver jeg hvordan vi gikk frem for å utvikle og evaluere et slikt tiltak, nettportalen ‘Sunn skepsis’ (www.sunnskepsis.no). Prosjektet er en kompleks intervensjon i tre faser: i første fase utforsket vi hva som hindrer og fremmer brukere i å tilegne seg pålitelig informasjon, i den andre fasen utviklet vi nettportalen med et brukerperspektiv og hvor forskningsbaserte strategier ble utformet for å møte disse hindrene, og i den siste fasen ble denne nettportalen evaluert.

Background:User participation is a core element of evidence based practice and an important contributor to user autonomy and health. However, effective participation is dependent on user access to reliable health information as well as the necessary knowledge and skills to obtain such information. Research has found that evidence based information is not readily available to the public and that many users have poor health literacy skills.<br>

Objective: The overall goal of this project was: to improve people’s health literacy skills related to obtaining health information through an intervention to target key identified barriers and facilitators, and to evaluate this effort.<br>

Method: This project was conducted in three phases. In the first phase, we used qualitative interviews, a questionnaire study and literature searches to identify barriers and facilitators to obtaining health information. In the second phase, we developed a web portal intervention to address the important identified barriers using a choice of evidence based strategies. In the final phase, we evaluated the web portal.<br>

Results: Three main barriers were identified as areas for improvement: the inability of users to understand and critically appraise health information, the inability to exchange information in consultations, and not knowing where to find reliable and relevant health information. The design of the web portal was grounded in the conceptual framework of shared decision making and evidence based practice. It included three main strategies to address the identified barriers: an introduction to research methods and ways to find evidence-based health information efficiently, an introduction to critical appraisal and a checklist, and information about patients’ participation rights in decision making (the section included a decision aid for consultations). When testing the web portal during the pragmatic trial we found improvements in users’ positive beliefs about searching. In addition, the web portal was regarded as a relevant tool by users.<br>

Conclusion: The web portal was developed in a transparent and systematic way, based on feedback from our target audiences. Open access was provided to the tools included in the web portal: healthcare users could utilise these independently or in consultations with health professionals. Although providing access to such resources may be important in itself, future educational efforts should consider including this web portal in more intensive interventions. These interventions may include, for example, organised courses targeting patients or patient representatives, educational programmes in schools, or the use of the web portal during consultations with health professionals.