Bevegelse som beveger oss : Kinetisk kunst i en filosofisk ramme av Gilles Deleuze og Fèlix Guattari.

Abstract

Hva er kinetisk kunst? Hvilken aktualitet har kunstsjangeren i samtidskunst? Hvordan beveger bevegelig kunst betrakteren? Hvordan kan man nærme seg kinetisk kunst gjennom poststrukturalismen? Disse er blant spørsmålene jeg tar for meg i min studie av kinetisk kunst. Jeg undersøker hvordan kunstsjangeren er blitt problematisert og gradvis etablert fra 1920 frem til dagens samtidskunst. Når vi legger inn fysisk bevegelse til et kunstverk, problematiserer det også en kunstteoretisk forståelse av persepsjonen av verket. Basert på mine tre kasus-studier undersøker jeg hvilken aktualitet kinetisk kunst har i dag som kunstsjanger, i hvilken grad de ulike verkene og kunstnerne anvender kinetikken, og hva dette betyr for persepsjonen av verket.

Ut fra sin karakteristikk som kunstsjanger bruker jeg begreper fra Gilles Deleuze og Félix Guattari, som åpner opp for at kunstsjangeren får utfolde seg gjennom begrepene abstrakt maskin, rhizome, fluktlinjer og sansninger.