Stråleterapeutens relasjon til kreftpasienten drøftet i lys av Joyce Travelbees omsorgsteori

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven er bredden i stråleterapeutens yrkesutøvelse. Stråleterapeutens arbeidsoppgaver spenner mellom teknisk utførelse og ansvar for alvorlig syke mennesker. Hensikt en med oppgaven er å løfte frem hvilke krav og forventninger som stilles til stråleterapeutens relasjon med kreftpasienten. Dette gjøres ved å se hvordan relasjonen mellom stråleterapeut og kreftpasient fremkommer i dokumentene som regulerer stråleterapeutens yrkesutøvelse. For å oppnå kunnskap om dette gjøres en analyse av innholdet i de dokument som regulerer stråleterapeutens yrkesutøvelse. Analysen søker her å frembringe hva som karakteriserer eller kjennetegner relasjonen ved å stille spørsmål om hvilket ansvar, hvilke konkrete arbeidsoppgaver, funksjoner og kunnskaper dokumentene krever av stråleterapeuten. Videre bringes Joyce Travelbees omsorgsperspektiv inn i diskusjonen for å se om dette perspektivet kan overføres til stråleterapeuten og gi ny innsikt i forhold til stråleterapeut-kreftpasient relasjonen.

Analysen viser at dokumentene fremstiller en autonom, selvstendig og reflektert pasient som er i stand til å bearbeide mye informasjon og ivareta egne rettigheter. Travelbee derimot beskriver en pasient som søker etter mening med erfaringer i livet. For analysedokumentene synes altså pasientens integritet og autonomi som et mål i seg selv, mens Travelbee ser på pasientens opplevelse av autonomi et uttrykk for at sykepleierens syn på at menneskeverdet og det unike mennesket blir ivaretatt gjennom sykepleiehandlingene. Travelbee mener det er sykepleiens mål og hensikt å hjelpe den syke å finne mening med erfaringer som sykdom og lidelse for at han derved skal kunne mestre problemer som følger av sykdom og lidelse. Analysedokumentene derimot, fokuserer på rettigheter og plikter, de fremhever stråleterapeutens plikt til å følge regler, rutiner og retningslinjer. Det mellommenneskelige i relasjonen er i stor grad redusert til det å informere om bivirkninger av behandlingen, samt dokumentere dette. Travelbee beskriver sykepleieren som en omsorgsperson som er villig til å inngå en relasjon og bruke seg selv for å hjelpe pasienten, mens analysedokumentene beskriver stråleterapeuten som en distansert fagperson som ved hjelp av tilstrekkelig informasjon hjelper pasienten.

Analysedokumentene og Travelbees ulike tilnærming til omsorgsarbeidet synes å komme av deres ulike oppfatninger av pasienten og helsearbeideren samt arbeidets mål og hensikt. Travelbee peker på den psykiske og åndelige dimensjon som like viktige som den fysiske. Hun viser oss hvordan sykepleierens innstilling, forståelse og verdier kommuniseres og har betydning for den omsorg sykepleieren kan gi. Selv om stråleterapeutrollen og sykepleierrollen har likhetstrekk, kan jeg kan ikke se at det finnes tilsvarende forventninger til stråleterapeutrollen, i dokumentene som regulerer stråleterapeutens yrkesutøvelse, som det Travelbee stiller til sykepleierrollen. Til tross for ulikhetene mener jeg drøftingen viser at Travelbees omsorgsteori kan ha noe å tilføre stråleterapeuten som omsorgsperson.