Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:54:32Z
dc.date.available2013-03-12T09:54:32Z
dc.date.issued2013en_US
dc.date.submitted2013-02-01en_US
dc.identifier.citationHoem, Johan Michael Berentzen. Beauty and the Beast:. Masteroppgave, University of Oslo, 2013en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/34596
dc.description.abstractDenne oppgaven er et forsøk på å gi en oversikt over, samt belyse hva, de reelle tildelingskriteriene er, og hvordan disse settes opp mot hverandre. Videre søker oppgaven å avklare hvorvidt enkelte av myndighetens delmål oppfylles og i hvilken grad de eventuelt oppfylles av det gjeldende konsesjonssystemet på norsk sokkel. Det auksjonsbaserte konsesjonssystemet gjeldene på amerikansk sokkel relativiserer det norske i så henseende. Masteroppgaven er avslutningsvis et forsøk på å avklare forskjellene og effektene av bruken av prismekanismen som allokeringsfaktor, igjennom bruk av auksjoner, og bruken av en administrativ allokeringsmekanisme hvor informasjonen inkorporert i prisene ikke nyttiggjøres, men hvor all tilgjengelig informasjon samles inn hos myndighetene; et diskresjonært skjønnhetskonkurransebasert system. Norge har vært en petroleumsproduserende nasjon i over 40 år. Sterk statlig kontroll i tildelingen av utvinningstillatelser har vært en sentral målsetning for norske myndigheter. Etter innføringen av EØS-regelverket har kravet om ikke-diskriminerende, kunngjorte og objektive kriterier for tildeling endret det norske tildelingssystemet. Nå er det uttalte formålet med tildelingssystemet å fremskaffe størst mulig verdier for folket, likefult ligger ytterligere delmål til grunn for tildelingen. Disse er nedfelt i de kunngjorte tildelingskriteriene Olje- og energidepartementet publiserer til hver nummererte tildelingsrunde. Tildelingssystemet for utvinningstillatelser for olje og gass på norsk sokkel har endret seg over tid, og systemets utvikling kaster lys over dagens allokeringsmekanisme og hvorfor akkurat dette systemet ble valgt. Hvorfor auksjoneres ikke utvinningstillatelser i Norge? Tidlig i det norske tildelingssystemets historie var aktørbildet dominert av få, men store selskaper med høye markedsandeler. Etter fallende leteaktivitet og investeringer ble det fra bransjen lansert et ønske om et lavere skattetrykk. Myndighetene svarte da med å forenkle etableringshindringer og gi økte incentiver for nye selskaper til å etablere seg på sokkelen. Dette ble primært gjort gjennom endringer i skattesystemet og innføringen av TFO-ordningen. Pluraliteten på sokkel og fokuset på konkurranse gjør at tildelingssystemet har beveget seg i en mer markedsmessig retning. Likefult er den statlige kontrollen fortsatt tilstedeværende. I henhold til økonomiske teoretiske resonnementer bør ressurser allokeres dit grenseproduktiviteten er høyest, for dermed å skape største mulig verdien per enhet ressurs. Teorien predikerer også at prismekanismen, hvor prisene inneholder all informasjon, er en effektiv allokeringsform, hvor auksjonsobjektet tilfaller aktøren med den høyeste betalingsvilligheten. Auksjonen er en mekanisme for prisdannelse, særlig utbredt der det er usikkerhet omkring objektets verdi. Videre avslører an auksjon de ulike aktørenes verdsetting av objektet. En veldesignet auksjon er den metoden som mest sannsynlig allokerer ressursene til de aktørene som kan utnytte dem mest verdifullt; en effektiv allokering(Bulow og Klempere, 1996). Oppgaven søker å avklare hvorfor en slik, antatt effektiv, allokeringsform ikke er valgt i Norge og følgelig forsøkes det å undersøke hvilket system som oppfyller sine målsetninger best. Tildelingssystemenes allokeringseffektivitet og egnethet til å hente ut oljerenten forsøkes å måles opp mot hverandre. Kapittel 1 består av innledning og gir bakgrunn for problemstillingen. Her avgrenses oppgavens omfang. I kapittel 2 blir enkelte sentrale begreper presisert med den hensikt å gi støtte til den analytiske delen av oppgaven. Kapittel 3 er den analytiske delen av oppgaven. Kapittelet starter med en enkel avklaring før de to aktuelle tildelingssystemene, det norske og det amerikanske, sine prinsipielle målsetninger presiseres i kapittel 3.1. Her skilles det mellom det norske og det amerikanske, før målsetningene sees i sammenheng med selskapenes incentiver. I kapittel 3.2 forklares enkelte teorier og begreper essensielle for auksjonering av lisenser generelt og for lukket flerenhets-førstepris auksjon spesielt. De fire basisformene for auksjon angis og konseptet rundt flerenhetsauksjoner forklares. Videre nevnes flerkriterieauksjon før vinnerens forbannelse forklares med to ulike eksempel, konseptet illustreres også grafisk. Kapittel 3.3 utleder mekanismene for tildeling prinsipielt. Mekanismene beskrives isolert sett for Norge og USA. Deretter konkretiseres administrative tildelingsmekanismer generelt og endelig auksjon som tildelingssystem. Kapitelene 3.3.5 og 3.3.6 problematiserer de to ulike tildelingssystemene hver for seg. Kapittel 3.3 avsluttes med en kort diskusjon, fundert i den økonomiske litteraturen, hvor de to systemene forsøkes å settes opp mot hverandre. Kapittel 3.4 sammenholder de prinsipielle målsetningene utledet i kapittel 3.1 med hvordan skjønnhetskonkurranse og auksjon har prestert. Analysen er delvis empirisk og delvis teoretisk, hvor blant annet annenhåndsmarkedet for lisenser er analysert og government take andeler i Norge og USA relativiseres. I kapittel 4 konkluderes det med de to systemenes ulikheter og analysen gir grunnlag for et forslag om en todeling av norsk sokkel hva gjelder tildelingsmekanisme med en innføring av auksjon som allokeringsmekanisme eller alternativt en flerkriteriauksjon hvor prismekanismen langt på vei neglisjeres. I appendikset del A finnes særs utfyllende beskrivelser av hvordan de amerikanske myndighetene analyserer og godkjenner, eventuelt underkjenner budene de mottar. Del B er en fin gjennomgang av det norske konsesjonssystemets historie. Systemets historie kan kaste lys over hvordan og hvorfor systemet i dag er slik det er. Fremvekst og endringene systemet har vært igjennom viser en historie fullt av utfordringer og komplekse problemer. Hva fremtiden bringer for konsesjonssystemet er usikkert, men dets robuste historie taler for at det vil bli værende. Del C er en møysommelig gjennomgang av hvordan hele prosessen for tildeling av utvinningstillatelser på norsk sokkel forløper. Beskrivelsen starter med åpning av områder for undersøkelse og leting og avsluttes med tildeling av Kongen i statsråd, og signering av kontrakt i Olje- og energidepartementets lokaler. Del D er en oppstilling av hvordan petroleumsskatten regnes ut i Norge. Dette er ment som støtte til teksten og kan komplementere forståelsen av statens inntektsandeler behandlet i kapittel 3.4.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleBeauty and the Beast: : Det norske lisenstildelingssystemet sett i lys av det amerikanske, en økonomisk tilnærming.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2013-02-05en_US
dc.creator.authorHoem, Johan Michael Berentzenen_US
dc.subject.nsiVDP::210en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hoem, Johan Michael Berentzen&rft.title=Beauty and the Beast:&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2013&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-33417en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo175841en_US
dc.contributor.supervisorNils-Henrik M. von der Fehren_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34596/5/Hoem-Master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata