Hvordan oppleves det å være søsken til en ungdom med utviklingshemning?

Abstract

Sammendrag Tittel: Hvordan er det å være søsken til en ungdom med utviklingshemning”? Dette er en kvalitativ studie om hvordan det oppleves å vokse opp som søsken i en familie som har en ungdom med utviklingshemning . Bakgrunn: Jeg har lenge ønsket å belyse hvordan det er å være søsken til utviklingshemmede. Det har tidligere blitt forsket betydelig både i forhold til utviklingshemmedes menneskers liv og deres foreldre/foresattes situasjon. Samtidig er mitt inntrykk at det har vært lite fokus på søsken, og hvordan det er å vokse opp som søsken til utviklingshemmede. Hvordan opplever søsken sin egen tilværelse? Hva slags erfaringer har de tilegnet seg? Formål og Problemstilling: Formålet med denne studien er å undersøke hvilke opplevelser ungdom (fra 13 år) har i forhold til hvordan det er å vokse opp i en familie med en utviklingshemmet søster eller bror. Jeg håper med dette å finne både positive aspekter og eventuelle utfordringer/belastninger forbundet med dette. Oppgaven fokuserer på ulike temaer som for eksempel forholdet mellom søsken, vennskap, og tid med foreldre/ avlastning fra det offentlige. Jeg har derfor valgt følgende problemstilling: ”Hvordan oppleves det å vokse opp som søsken til en ungdom med utviklingshemning?” Metode: Dette prosjektet fokuserer på søskens hverdag og opplevelser/erfaringer forbundet med det å vokse opp sammen med et utviklingshemmet søsken. Jeg velger derfor å bruke en kvalitativ metode med semistrukturert intervju for innsamling av data, for best mulig å kunne besvare oppgavens problemstilling. Jeg har intervjuet tre ungdommer og en voksen i alderen 15-25 år, der alle bor sammen med et eller to utviklingshemmede søsken. Samtlige intervjuer er tatt opp ved bruk av båndopptaker og transkribert umiddelbart etter hvert intervju. Det innsamlede materialet er analysert ved bruk av fenomenologisk metode. Hovedfunn/Konklusjoner: Søsken som deltar i denne studien forteller at de har et godt forhold til sine utviklingshemmede søsken. De finner på hyggelige aktiviteter sammen, og er gode venner. Informantene sier det går fint å ta med venner hjem. De opplever at søsknene er akseptert av vennegjengen, og dette føles trygt. Søsken opplever at de i større grad må klare seg på egenhånd og at deres utviklingshemmede søsken får mest oppmerksomhet. I forhold til sine jevnaldrende utfører de ingen ekstra, pålagte plikter, men føler ofte at de har et ansvar for å hjelpe til hjemme. Det er påvist at informantene i denne studien har en aktiv og meningsfylt fritid. De kommer fra ressurssterke hjem, med positive foreldre som oppmuntrer og støtter dem. Dette påvirker søskens utvikling og livskvalitet. To av mine informanter forteller om en belastende skoletid sammen med sine utviklingshemmede søsken, der de måtte ta ansvaret for sine søsken og ordne opp i konflikter. I samtaler med søsknene kommer det også fram at alle er positive og optimistiske med tanke på fremtiden. De oppfatter ikke at de har hovedansvaret for sine utviklingshemmede søsken, og alle mottar bistand fra det offentlige hjelpeapparatet. Tidligere forskning hevder at det er store belastninger forbundet med å vokse opp sammen med utviklingshemmede søsken. Den senere tids forskning hevder at dette synet har endret seg, og at det også byr på mange positive opplevelser. Mine informanter forteller at de har det godt, de opplever ingen store belastninger. De positive faktorene ved å vokse opp sammen med utviklingshemmede søsken dominerer deres hverdag. Søsknene forteller om en meningsfull og aktiv tilværelse preget av trygghet og livskvalitet.