Tospråklig ordforråd i tospråklig kontekst. : En kvantitativ studie av ordforrådet til barn som snakker norsk, urdu og panjabi.

Abstract

Tospråklige kontekster for språkutvikling kan medføre at språkkompetansen til tospråklige kan skille seg fra språkkompetansen til enspråklige. Studier viser for eksempel ofte at tospråklige har lavere vokabularstørrelser enn enspråklige. Barn med pakistansk bakgrunn i Norge har en relativt kompleks språksituasjon, og bruker flere språk i det daglige. Derfor er det spesielt interessant og viktig å undersøke denne gruppens språksituasjon og språkkompetanse.

Problemstillingen for prosjektet er: Hva kjennetegner det reseptive breddeordforrådet til barn med pakistansk bakgrunn, og hvordan kan dette ordforrådet forstås i lys av aspekter ved barnas språksituasjon? Reseptive breddeordforrådsstørrelser (målt med norsktilpassede utgaver av BPVS for henholdsvis norsk og urdu/panjabi) undersøkes med en kvantitativ tilnærming og et deskriptivt design. Tospråksutvalget i studien består av seks år gamle barn med pakistansk bakgrunn (N = 61), og et enspråklig sammenlikningsutvalg består av seks år gamle barn med norsk bakgrunn (N = 190). Språksituasjonen til barn med pakistansk bakgrunn beskrives gjennom sentrale trekk ved tospråklige og minoritetsspråklige kontekster for språkutvikling, og ytterligere ved hjelp av kunnskap om språkrelaterte forhold for gruppen med pakistansk bakgrunn i Norge.

Studien viser at mange barn med pakistansk bakgrunn har lavere norskordforråd enn norsk-enspråklige barn. I tillegg viser studien at barn med pakistansk bakgrunn har mindre urdu/panjabiordforråd enn norskordforråd. En vurdering av disse resultatene i lys av flere sentrale kontekstuelle aspekter ved barnas språksituasjon, viser at resultatene i stor grad er forståelige og delvis forventet. Barna har utviklet, og bruker, tospråklige ferdigheter i en tospråklig kontekst. Resultatene ses som et naturlig uttrykk for at tospråklig kompetanse utvikles under andre kontekstuelle betingelser enn enspråklig kompetanse, men lave ordforrådsstørrelser må allikevel tas på alvor som en risikofaktor med hensyn til skolefaglig utvikling.

Masteroppgaven er skrevet i tilknytning til forskergruppen Child Language and Learning og det longitudinelle forskningsprosjektet Language development in minority language children ved Institutt for spesialpedagogikk (Universitetet i Oslo).