| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler gutters forhold til farsfravær og hvordan dette påvirker deres syn på egen maskulinitet, syn på mannsrollen og farsrollen, samt hvordan informantene innhenter kunnskap om maskulinitet og mannsrollen ved farsfravær.
Det ble gjort åtte intervjuer med gutter som vokste opp uten en far eller stefar. Målet var å legge vekt på informantenes tanker, erfaringer og opplevelser som preget deres oppvekst.
For det første blir mennenes farsfravær presentert og det blir sett på hvordan de opplever fravær av far. I det første analysekapitlet forteller informantene om egne opplevelse av farsfraværet. De forteller også om oppførselen til faren når han fortsatt bodde hjemme. Det er preget av en far som var dømmende, bitter og sur og hadde et kraftig temperament. En av informantene er far og ser på eget farskap i motsetning til sin egen far. Han forteller at han i stor grad ønsker å være en tilstedeværende far som har en oppfølgingsrolle til datteren. På den andre siden blir ”superpappa” presentert der informanten som mistet sin far i ung alder fortsatt har et idealisert bilde av faren. Informantene forteller at de savner en del ”typiske far sønn aktiviteter” som sport, konkurranse, jakt, fiske og trening. I tillegg forteller de at en far kunne bidratt å lære sønnen en del fysiske egenskaper som å være handy og pusse opp. Informantene forteller at når faren flyttet ut av hjemmet var de sterkt imot at enten en mor eller en kjæreste av mor skulle komme inn i bildet og ta på seg rollen som den disiplinerende parten, det var farens rolle og fraværet gjorde at ingen andre skulle ta på seg denne rollen. De forteller om at moren og faren har adskilte roller i hjemmet og ulikheter i omsorgen de gir til sine barn. Informantene viser en del tradisjonelle tanker når de legger vekt på ulikheter mellom kjønnene. Farens rolle innebærer i større grad enn moren å leke med barna, lære sønnen konkuranse og bidra med disiplin i omsorgen.
For å forstå forholdet mellom sønn og far blir maskulinitet diskutert. Oppgaven legger til grunn en sosialkonstruktivistisk forståelse av kjønn. Det vil si at kjønn ses på som sosialt formet i samhandling med andre. Informantene forklarer at synet på maskulinitet er ulikt i forhold til hvilke miljø eller kultur du tilhører. Egenskaper og handlinger som informantene mener er maskuline er blant annet konkurranseinstinkt, å være sterk, handy og robust. Informantene hevder de ser på seg selv som maskuline og at de ligger godt innenfor rammene av hva som blir sett på som maskulint. Denne studien viste ingen tegn til hypermaskulinitet (se f.eks. Lorentzen 2006, Holter og Aarseth 1993, Tiller 1958, Lynn og Sawrey 1959). Man kan si informantene har et tradisjonelt syn på maskulinitet, men at de, i likhet med samfunnets utvikling, ønsker å være mykere menn.
Temaet mannsrolle og farskap blir sett på i forhold til en fraværende far og det blir tatt opp deres syn på mannsrolle og farskap. I forhold til rollen som far og menn forteller informantene at de har en forventning til mannen om at han skal være en forsørger for familien, i større grad enn hva som er forventet av kvinnen. Den tradisjonelle mannsrollen innebærer at mannen var en forsørger for sin familie og som i liten grad snakket om sine følelser. Det har blitt et mykere mannsideal der det er mer sosialt akseptert å vise følelser og vise omsorg for sine barn. Informantene legger vekt på at det er viktig for dem å beholde sin egen maskulinitet samtidig som at det er akseptert å være en myk mann. Idealet går mer mot den myke mann samtidig som praksisen henger etter.
Noen av informantene forklarer at de har hatt rollemodeller i en bestefar, en onkel, jevnaldrende og i en liten grad media. På den andre siden forteller andre informanter at de i liten grad har hatt noen rollemodeller de ser opp til. Informantene forteller at det de lærer av en rollemodell kan være holdninger, det sosiale, atferd, hva det innebærer å være en mann, kroppsspråk og måter og prate på. Dette er egenskaper som informantene ser på som maskuline og i liten grad kan læres bort av kvinner fordi de ikke speiler det. Informantene som ikke hadde noen konkrete rollemodeller forteller at de ”shopper maskuline egenskaper” som vil si og plukke ønskelige maskuline egenskaper av ulike rollemodeller og internalisere disse. De observerer og kopierer ønskelige handlinger og atferd fra ulike rollemodeller. | nor |