Kompetanseheving i kunnskapsbasert praksis blant primærleger

Abstract

Bakgrunn. Kunnskapsbasert praksis, evidence-based clinical practice, er et viktig fundament for god medisinsk praksis. Allmennpraktikere jobber med et stort antall problemstillinger innen mange ulike fagfelt, og i en travel hverdag kan det være utfordrende å følge kunnskapsutviklingen. Denne oppgaven gjennomgår hvordan allmennleger holder seg oppdatert i dag. Videre diskuteres hvordan kunnskap ervervet fra arbeidet med å innføre kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten, kan videreføres til allmennpraksis.

Kunnskapsgrunnlag. Vi har tatt for oss en omfattende rapport om kunnskapshåndtering i spesialisthelsetjenesten, Foretaksprosjektet, og supplert med annen tilgjengelig relevant litteratur om kunnskapsbasert praksis med vekt på allmennpraksis. I tillegg har vi diskutert med fagpersonell med relevant bakgrunn.

Resultater. Via samtaler med praksisfeltet, egne erfaringer og tilgjengelig litteratur har vi fått en forståelse for dagens status i allmennpraksis. Gjennomgang av epikriser, kurs og seminarer, samt NEL er blant de viktigste kildene til faglig oppdatering. De viktigste motivasjonsfaktorene for oppdateringsaktiviteter var å lære noe nytt, forbedre praksis og samle poeng til resertifiseringen. Basert på forståelsen av dagens praksis har vi sett behov for endring. Vi har skissert et undervisningstilbud som søker å heve kompetansen og gjøre allmennlegene i stand til å drive kunnskapsbasert praksis på egenhånd.

Fortolkning. Medisinsk kunnskap er i stadig utvikling og det kan være utfordrende å holde seg oppdatert i en travel hverdag i primærhelsetjenesten. Denne gjennomgangen viser til et omfattende prosjekt om kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten, hvor strategien for økt fokus på KBP er klar. Vi mener effektiv kunnskapshåndtering er nødvendig også i allmennpraksis, og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Denne oppgaven skisserer et pilotprosjekt som første ledd i et kvalitetsforbedringsprosjekt for allmennleger. Videre diskuteres mulige strategier for nasjonal implementering.