Effekt av 12 uker kondisjon- og muskelstyrketrening på fysisk form og fysisk funksjon hos pasienter med Bektherevs sykdom

Abstract

Bakgrunn: Bektherevs sykdom er en kronisk, inflammatorisk revmatisk sykdom som fører til smerte og redusert bevegelighet i ryggen, nedsatt funksjon og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er sterk evidens for at god fysisk form gir en rekke gode helseeffekter, og det er vist at pasienter med Bektherevs sykdom har dårligere fysisk form enn normalbefolkningen.

Hensikt: Hensikten var å undersøke effekt av 12 uker kondisjon- og muskelstyrketrening for fysisk form og fysisk funksjon hos pasienter med Bektherevs sykdom.

Metode: Etter undersøkelse ble deltagere randomisert til treningsgruppe (TG, n=13) eller kontrollgruppe (KG, n= 15). TG trente 40-60 minutter 3 ganger i uken i 12 uker, kondisjon (intensitet: 70-90 % av maksimal puls) og muskelstyrke. Treningen var individuelt tilpasset og veiledet av fysioterapeut. Pasientrapportert fysisk funksjon (BASFI) og fysisk form (kondisjon(VO2max), muskelstyrke (GRIPP-IT) og bevegelighet i rygg og hofte (avstand tragus til vegg (T-V), lumbal- fleksjon og sidebøy, nakkerotasjon og hofteabduksjon)) ble testet før og etter intervensjonsperioden. Forskjeller mellom gruppene ble testet med kji-kvadrattest for kategorisk data og t-tester og ANCOVA for kontinuerlige data. Alle analyser er vist per protokoll. Signifikansnivå ble satt til 5 %.

Resultat: Det var ingen signifikant forskjell mellom gruppene ved baseline, men KG hadde signifikant dårligere T-V (p=0.02). Etter 12 uker hadde TG signifikant bedre kondisjon (p=<0.001), fysisk funksjon (p=0.2) og lumbalfleksjon (p=0.01), sammenlignet med KG. Begge gruppene forbedret muskelstyrke, og gjennomsnittlig forskjell var ikke signifikant (p˃0.05). Med unntak av lumbalfleksjon, var det ingen signifikant forskjell mellom gruppene etter 12 uker i forhold til bevegelighet (p˃0.05).

Konklusjon: Et 12 uker kondisjon- og muskelstryketreningsprogram ga signifikant bedring i kondisjon, lumbalfleksjon og fysisk funksjon, men ingen bedring i andre mål for bevegelighet og muskelstyrke. For helseutbytte bør pasienter med Bektherevs sykdom tilbys treningsprogram med fokus på bedre kondisjon og muskelstyrke, men fokus på bedret bevegelighet bør også inkluderes.

Nøkkelord: Bektherevs sykdom, fysisk form, fysisk funksjon, kondisjon- og muskelstyrketrening

Background: Ankylosing spondylitis (AS) is a chronic inflammatory, rheumatic disease, causing pain and reduced spinal mobility, reduced physical function and increased risk of cardiovascular morbidity. Research have reported a strong correlation between physical fitness, especially cardiorespiratory fitness, and health effect, and patients with AS are reported to have reduced physical fitness compared to the general population.

Aim: The aim was to evaluate the effect of a 12 week cardiorespiratory and muscle strength exercise program for physical fitness and physical function for patient with AS. Method: The participants were randomized to either exercise group (EG) or control group (CG). EG preformed cardiorespiratory (intensity: 70-90 % of maximal heart rate) and muscle strength training, 40-60 minutes, three times a week in 12 weeks. The exercise was individually tailored and supervised by a physiotherapist. Physical function (BASFI), physical fitness (cardiorespiratory capacity (VO2max), muscle strength (GRIPP-IT) and mobility (tragus to wall distance (T-W), lumbar flexion and side flexion, cervical rotation and hip abduction)) were measured before and after the intervention. The differences between EG and CG was examined with Chi Square test for categorical data and t-test and ANCOVA for continues data. All analysis are shown per protocol. Significance level of 5 % was used throughout.

Result: There was no significant difference between the two groups at baseline, except T-W (significantly worse in CG). EG had significantly better cardiorespiratory capacity (p<0.001), physical function (p=0.02) and lumbar flexion (p=0.01) after 12 weeks, compared to CG. Both groups increased muscle strength and the mean muscle strength did not differ significantly (p˃0.05). Regarding mobility, with the exception of lumbar flexion, there was no significant difference between EG and CG (p˃0.05) after 12 weeks.

Conclusion: A 12 week cardiorespiratory and muscle strength exercise program resulted in significantly better cardiorespiratory fitness, lumbar flexion and physical function. The results did not show effect for mobility and muscle strength. It seems that physiotherapy including a similar exercise program can be advantageous, but to embrace all perspectives of the disease specific mobility training should be added as well.

Keywords: Ankylosing spondylitits, physical fitness, physical function, cardiorespiratory and muscle strength exercise.