Effekt av bassengtrening hos brystopererte kvinner

Abstract

Bakgrunn/Hensikt: Empiri viser at bassengtrening er gunstig for flere pasientkategorier, og blir tilbudt ved flere norske sykehus. Brystkreftopererte blir blant annet tilbudt bassengtrening ved Trivselsanlegget, Radiumhospitalet, OUS. Østerås et al (2007) mener at bassengtrening for mange kan være det beste behandlingsalternativet fordi egenskaper ved vann slik som trykk, motstand, varme og oppdrift kan påvirke kroppen på en positiv måte, og gi større bevegelsesfrihet og velvære. Vannet kan også ha en smertelindrende effekt. Dette er en utbredt oppfatning. Risum et al (1998) anbefaler brystkreftpasienter å trene i basseng postoperativt. Nedsatt bevegelighet og smerter i arm og skulder samt nedsatt styrke og lymfødem er vanlige rapporterte bivirkninger av brystkreftbehandling i følge Mc Neely et al (2010). Stivhet i ledd og muskelplager er rapportert hos 25-50% av pasienter som får adjuvant behandling med aromatasehemmere (Crew et al 2007). Disse utgjør ca 70% av brystkreftopererte (NBCG 2010). Det finnes lite evidensbasert forskning på om bassengtrening som intervensjon kan ha positiv effekt på disse plagene. Hensikten med denne pilotstudien var derfor å lage en studie der en utforsker om bassengtrening for brystkreftopererte kan bedre funksjon og redusere bivirkninger av behandlingen. Hovedutfallsmål var skulderfunksjon og skuldersmerter, sekundærutfallsmål var leddstivhet og leddsmerter generelt, smerter i bryst og lymfødem i arm.

Metode: Studien er en Pilotundersøkelse. Designet som ble brukt var kvasieksperimentelt med En-gruppes pretest-posttest (Thomas 2005, Domholt 2000, Polit & Hungler 1995). Det ble gjort en treningsintervensjon i basseng uten kontrollgruppe, med testing ved baseline og etter intervensjonen. Brystkreftopererte som oppfylte inklusjonskriteriene fikk tilbud om å være med i studien. 24 brystkreftopererte kvinner ble inkludert. Disse trente i terapibasseng to ganger pr uke a 40 minutter i 8 uker i gruppe, med fastlagt treningsprogram. Målingene ble gjort med selvrapportering med skjemaer utlevert på stedet før og rett etter avsluttet bassengtrening. (To spørsmål fra det demografiske spørreskjemaet ble sendt ut i ettertid pr post.) Skjemaene som ble brukt i studien var Shoulder Pain And Disability Index (SPADI), European Organization for Reasearch and Treatment of Cancer, Questionnaire of LifeQuality, Breast Modul 23 (EORTC QLQ BR-23) Short Form Health Survey -36 (SF-36), og et demografisk. Det er brukt Wilcoxon signed rank test for å analysere forskjeller før og etter avsluttet bassengtrening. Signifikansnivået var p<0.05.

Resultat: 24 deltagere fylte ut spørreskjema nr I. Det var et frafall på 7 av 24 deltagere som ikke fylte ut spørreskjema-hefte nr II. De som fullførte hadde trent 16 ganger.

Hovedutfallsmålene: Skulderfunksjon og skuldersmerter målt med SPADI, viser signifikant endring etter avsluttet behandling, både ved SPADI funksjonsdel (median: før: 2.0, etter: 1.6) (p=0.02), og SPADI smertedel (median: før: 3.5, etter: 2.5) (p=0.01). (Total endring SPADI i %= 14, MCID= 13,1) Hovedutfallsmål vurdert med EORTC QLQ BR-23 viste ingen signifikant endring . Smerter skulder; (median før: 2,0 etter: 1.0) (p=0.6), funksjon skulder;(median før: 1.0, etter: 1.0) (p=0.5) Sekundærutfallsmålene: Opplevelse av leddsmerter var redusert (median før: 3.0, etter: 1.0) (p=0.01) og leddstivhet i andre ledd enn skulderledd (median før: 2,0, etter:1.0) (p=0.02). Det var signifikant bedring av smerter i affisert sides bryst/brystområde målt ved EORTC QLQ BR-23 etter intervensjonen. (Median før:2.0 etter: 1.0 ) (p=0.002), Wilcoxon Signed Ranked test. Det var ingen signifikant endring av lymfødem i arm målt med EORTC QLQ BR-23.( Median før: 1.0 etter: 1.0 )(p=0.4) Det samme resultatet gjaldt lymfødem i bryst/brystområde. Det var manglende datasett på SF-36. Etter vurdering ble derfor denne delen av undersøkelsen utelatt i analysen.

Konklusjon: Denne pilotstudien viste en signifikant bedring i selvrapportert skulderfunksjon og skuldersmerter hos brystkreftopererte i løpet av intervensjonen, samt en signifikant reduksjon i selvrapporterte smerter og stivhet i andre ledd enn skulderledd. Det var også signifikant lindring av smerter i affisert sides bryst/brystområde. Det ble ikke påvist signifikant endring i lymfødem i arm eller bryst. Det er behov for nye studier med flere deltagere og med kontrollgruppe for å evaluere effekten av bassengtrening hos brystkreftopererte. Man bør se nøye på modaliteten i fremtidige studier med bassengtrening for å sikre en god validitet og reliabilitet. Det svake studiedesignet på denne studien tilsier at en må tolke resultatene med forsiktighet.

Summary

Background/ Purpose: Experience shows that water training is beneficial for several patient categories. Water training is offered at several Norwegian hospitals. One of these locations is at Trivselsanlegget, Radiumhospitalet, OUS. Østerås et al (2007) mean that water trainig for many patients can be the best alternative of treatmen because of water abilities like pressure, resistance, heat and buoyancy. This can affect the body in a positive way, and give more freedom of movement and wellness.The water also might have a pain relieving effect. This is a general opinion. Risum et al (1998) recommend breast cancer patients to train in water after surgery. Restricted mobility and pain in the arm and shoulder together with redused strength and swelling of the arm, are often reported side effects of the breast cancer treatment. This accorcing to Mc Neely et al (2010). Stiffness in joints and muscle pain is rapported at 25-50% of patients that receive adjuvant treatment with Aromatase inhibitors (Crew et al 2007). This concerns about 70% of the breast cancer patients (NBCG 2010). There is little evidence based research to show if water training as an intervention might have an positive effect on these sideeffects. The purpose of this Pilot study was to make an experiment to see if water training as an intervention might improve function and reduse sideeffects of the cancer treatment. The main variables were shoulderfunction and shoulder pain. The secondary variables were stiffness and pain in general, pain in the affected breast/breast area, and swelling of the arm and breast.

Methods: This is a Pilot study. The design was a quasi-experimental one group, pre test- post test (Thomas 2005, Domholt 2000, Pilot &Hungler 1995). It was done a training intervention in water without a control group. The participants were tested at baseline and after the intervention. Breast cancer patients that filled the inclusion criterias, were offered to join the project. 24 women treated for breast cancer were included. The participants trained twice a week in 40 minutes for 8 weeks. They used a standardized training program. The testing was done with questionnaires for self-rapporting. The questionnaires were delivered to the participants at the training site before and after the water training. The questionnaires used in the study were Shoulder Pain and Disability Index (SPADI), European Organization for Research and Treatment of Cancer, Questionnaire of LifeQuality, Breast Modul 23(EORTC QLQ BR-23), Short Form Health Survey-36 (SF-36), and one demographic questionnaire. Wilcoxons signed rank test was used to analyze differences between the group before and after finishing the water training. The significance level was P<0.05.

Results: 24 participants filled out the first booklet of questionnaires (Test 1). It was 7 participants that did not fill out the secondary booklet of questionnaires (Test 2. ) The participants that fullfilled the project had trained 16 times.

The main variables: Shoulder function and shoulder pain tested with SPADI, showed significant change in the group after the completed water training. SPADI function subscale (median: before: 2.0, after: 1.6) (P=0.02). SPADI pain subscale (median: before: 3.5, after: 2.5) (P=0.01). (Total change SPADI figured out in %=14%, MCID = 13.1%). Main variables tested with EORTC QLQ BR-23 showed no significant change. SPADI pain subscale (median before: 2.0, after: 1.0) (P=0.6). SPADI function subscale (median before: 1.0, after :1.0) (P=0.5). The secondary variables: The pain in other joints than the shoulders was significantly redused (median before: 3.0, after: 1.0) (P=0.01). The stiffness in other joints than the shoulders was significantly redused (median before: 2.0, after 1.0) (P=0.02). It was an significant reduction of pain after the water training in the affected breast/breast area tested with EORTC QLQ BR-23. (Median before: 2.0, after: 1.0) (P=0.02). It was no significant change of swelling of the arm, tested with EORTC QLQ BR-23. ( Median before: 1.0, after 1.0) (P= 0.4). The same result was found for swelling of the breast. It was missing parts of the SF-36 questionnaire. Because of this it was decided not to analyze this questionnaire in the study.

Conclusion: This Pilot study showed a significant improvement in self rapported shoulder function and shoulder pain in women who have been treated for breast cancer. It was also found a significant reduction in self reported pain and stiffness in other joints than the shoulderjoints. It was a significant reduction of pain in the affected breast/breast area. It was not showed any significant change in swelling of the arm or the breast. More studies at the area is needed with more participants and with a control group. This to evaluate the effect of water training for breast cancer patients. It is important to use good research methods in the future to obtain valide and reliable research results on the field. The weak design of this study makes it very important to interprete the results with caution.