Abstract
Innen fortellende journalistikk er fortellerposisjon viktig. Den kan avgjøre hvordan leseren fortolker det journalistiske produktet. I denne praktisk-teoretiske masteroppgaven har jeg tatt sikte på å tydeliggjøre hvor viktig journalistens fortellerposisjon er for leserens fortolkning innen fortellende journalistikk. I den sammenheng dro jeg til Sør-Afrika for å skrive fire reportasjer fra byen Cape Town. I reportasjene har jeg valgt å benytte meg av en 1.person-forteller med et eksplisitt ”jeg”. I den teoretiske delen av oppgaven lanserte jeg en alternativ fortellerposisjon for å tydeliggjøre de konsekvensene valget av fortellerposisjon medfører seg. For å gjøre konsekvensene så tydelig som mulig valgte jeg den skjulte fortelleren som alternativ til min egen fortellerposisjon. Med utgangspunkt i mine egne reportasjer har jeg drøftet og reflektert rundt de to fortellerposisjonenes evne til å fortolke virkeligheten. Oppgaven viser at 1.person-fortelleren besitter virkemidler som kan formidle journalistens fortolkning av den virkeligheten han presenterer. I reportasjer der tema er lagt til en fremmed kultur er denne egenskapen viktig, fordi den gir leseren et nyansert innblikk i en, potensielt, ukjent virkeligheten.
When it comes to narrative journalism the narrator’s position is important. It may determine how the reader interprets the journalistic product. In this practical-theoretic master thesis, I will clarify how important the narrator’s position is regarding the readers’ interpretation of a journalistic product within narrative journalism. With this objective I went to South Africa and wrote four reports from the city of Cape Town. The reports are written with a first person-narrator with an explicit “I”. In order to emphasize the consequence of the narrator’s position I presented an alternative position for the narrator within the theoretical part of this thesis. In order to make the consequences as vital as possible I presented the “hidden narrator” as an alternative to my own narrative position. With my own reports as a starting point, I have discussed and reflected on the two different narrators’ ability to interpret reality. The thesis shows that a first person-narrator has the journalistic tools to communicate his interpretation of the reality he is constructing. When writing reports from a distant culture this ability is important, because it gives the reader a nuanced insight in a potentially unknown reality.