Claus Fasting i offentligheten

Abstract

Da Claus Fasting (1746-1791) kom tilbake til hjembyen Bergen etter å ha vært student og medstifter av Norske Selskab i København, virket han som politiaktor, tidsskriftredaktør og til slutt rådmann. I politiretten hadde Fasting en spesiell måte å formulere seg på, han spedde på med litterære referanser og lange digresjoner. Da han skulle begrunne hvorfor mennesker handlet som de gjorde, la han vekt på følelsene deres. Når det gjelder de to tidsskriftene til Fasting, Provinzialblade (1778-81) og Provinzialsamlinger (1791), var det en grunnleggende forskjell i måten redaktøren henvendte seg til leserne på. Fra maskespill og iscenesettelse av fiktive bidragsytere – og lesere – i Provinzialblade, til en redaktør som ti år senere omtalte seg som ”Forfatteren”, henvendte seg direkte til leserne, og begrunnet innholdet i bladet med egne interesser. Når Fasting omtalte andre sider ved sitt virke, og fortalte om egne interesser, kan man si at han ble personlig i offentligheten. Han gikk bevisst inn for å bringe følelser inn i rettsvesen og tidsskrifter. Dette kan etter mitt syn sees på som et eksempel på en utvikling mot den offentligheten Richard Sennet beskriver som preget av det intime og personlige. Claus Fasting bidro til dette ved å sette ord på følelser i offentligheten.