Sikkerhet mot oppriktighet : Den britiske debatten om union, 1798-1801

Abstract

I denne oppgaven ønsker jeg å redegjøre for hvordan den britiske regjeringen og den britiske opposisjonen henholdsvis argumenterte for og imot den foreslåtte anglo-irske unionen, i perioden mellom opprøret til United Irishmen i 1798 og gjennomføringen av unionen i januar 1801. Målet er å belyse hvordan regjering og opposisjon tilnærmet seg politiske spørsmål på ulik måte, sett i lys av den foreslåtte unionen. Tittelen på oppgaven er i så måte fortellende. For regjeringen var unionsspørsmålet drevet av et pragmatisk ønske om sikkerhet, noe som hang sammen med hvordan forholdet mellom landene hadde utviklet seg de siste 25 årene før opprøret i 1798. Opposisjonen var på sin side drevet av et langt mer prinsipielt ønske om åpenhet og oppriktighet innen politikken, og en kraftig reduksjon av det hypotetiserte ”secret influence” mellom kongemakt og regjering, et forhold som gjorde regjeringen til nikkedukker for kongens innfall. Opposisjonen beskrev unionen som illegitim på grunn av den enorme mengden korrupsjon de mente regjeringen benyttet seg av for å få den vedtatt i Irland.