Norske reaksjoner på Reagans "stjernekrigs"-program

Abstract

23. mars 1983 lanserte president Ronald Reagan SDI (Strategic Defense Initiative) i en TV-overført tale. Målet med SDI var å utvikle et rakettskjold som et forsvar mot sovjetiske atomraketter. Det lå implisitt i dette kunngjøringen at Reagan ønsket å gå bort fra den gjeldene atomvåpenstrategien inntil da - avskrekking. Flere ting gjorde Reagans kunngjøring spesiell. USAs allierte var verken informert eller konsultert før lanseringen av SDI. I tillegg ble det raskt klart at presidenten snakket om romvåpen - noe som både var forbudt og som til da bare hadde vært å se på film.

Temaet for oppgaven er hvordan Norge reagerte og forholdt seg til Reagans SDI. Hovedvekten er lagt på hvordan myndighetene så på dette. De to norske regjeringene som måtte forholde seg til dette, Willoch-regjeringen og Brundtland-regjeringen, var mot militarisering av verdensrommet. De fryktet også den åpenbare konsekvensen hvis supermaktene satset på defensive våpen, nemlig at våpenkappløpet tiltok i styrke. Samtidig var USA Norges nærmeste allierte, og under den kalde krigen ble det hovedsaklig vurdert dithen at det var viktig at NATO stod samlet overfor Sovjetunionen, fordi det var bred enighet om at et samlet NATO var det mest effektive middelet for å få de sovjetiske lederne til forhandlingsbordet.