Forsoningsprosessen mellom sandinistene og urbefolkningen på Nicaraguas karibiske kyst 1984-87 : – en annerledes fredsprosess?

Abstract

Autonomiavtalen for Nicaraguas karibiske kyst ble undertegnet i 1987. Denne avtalen var et internt nicaraguansk forsøk på å skape forsoning mellom minoritetsgruppene fra den karibiske delen av landet som kjempet for Contras og sandinistregjeringen, og den ble undertegnet mens den kalde krigen var høyst levende. For mange fremsto den relativt pragmatiske sosialistregjeringen til Daniel Ortega som en usannsynlig fiende av sitt eget lands minoriteter. Spesielt for europeisk venstreside, som drev solidaritetsarbeid for å støtte sandinistene, var det vanskelig å forholde seg til at sandinistene førte en krig mot en urbefolkningsgerilja. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke hvorfor konflikten mellom sandinistene og urbefolkningen oppsto i første omgang, og hvordan de tilsynelatende uforsonlige fiendene klarte å sette i gang en forsoningsprosess som ledet til undertegnelsen av autonomiavtalen for Atlanterhavskysten i 1987.

The Autonomy agreement for Nicaragua's Caribbean coast was signed in 1987. This agreement was an internal Nicaraguan attempt to reconcile minority groups from the Caribbean part of the country that fought for the Contras and the sandinista government. the agreement was signed when the Cold War was very much alive. The relatively pragmatic socialist government of Daniel Ortega appeared for many as an unlikely enemy of their country's minorities. It was especially difficult for the European Left, which ran the solidarity work to support the Sandinistas, to deal with the fact that the Sandinistas led a war against an indigenous guerrilla. This paper aims to examine why the conflict between the Sandinistas and the indigenous population occurred in the first place, and how the seemingly irreconcilable enemies were able to initiate a reconciliation process that led to the signing of the autonomy agreement for the Atlantic coast in 1987.