"Holistisk Forbund og den usynlige religionen" : indre og ytre autoritet i spennet mellom individualisme, relativisme og helhetstenkning

Abstract

Holistisk Forbund og Den usynlige religionen Indre og ytre autoritet i spennet mellom individualisme, relativisme og helhetstenkning

Masteroppgave av Øyvind Solum, SAI, UiO, november 2012.

Holistisk Forbund er et livssynssamfunn med hovedkontor i Oslo, og som kan sees som en del av det bredere miljøet av alternativ-spirituelle i Norge. Thomas Luckmann har betegnet ikke-kirkelig, ikke-institusjonalisert, privat religiøsitet for den usynlige religionenHolistisk Forbund kan sees på som et forsøk på å institusjonalisere nettopp denne ikke-dogmatiske strømmen, noe som skaper en rekke paradokser og utfordringer. Etter alt å dømme finnes det heller ingen tilsvarende livssynssamfunn internasjonalt, noe som gjør dette eksempelet spesielt interessant. Som vi vil se så er det mange paradokser og utforinger rundt dette forsøket på å definere og vedtektsfeste ikke-dogmatisk, subjektivt fortolket, alternativ spiritualitet, og så skape en organisasjon rundt det.

Forskere som Paul Heelas har betegnet nyåndelighet som selv-spiritualitet, eller en Selvets religion, kjennetegnet blant annet ved større indreorientering og frihet fra tradisjonelle konvensjoner. I denne oppgaven stilles det spørsmålstegn ved Heelas påstander. Selv om medlemmene kan føle seg mindre bundet av tradisjonell religiøs sosialisering innebærer ikke det nødvendigvis at man er mindre ytrestyrt, bare at dagens samfunn gir andre utfordringer enn før, slik at de religiøse uttrykkene dermed blir annerledes, uten at det i seg selv behøver å anses som bevis på større indre autonomi. Selv om Holistisk Forbund ikke uten videre kan betegnes som Selvets religion, så er det likevel mye som peker i retning av at den individualistiske og relativistiske polen i forbundet er sterkere enn den holistiske eller helhetstenkende, og i oppgaven kan man se en del av de dilemmaene og motsetningene som oppstår når disse polene bryner seg mot hverandre. På noen måter kan man i det se paralleller til postkoloniale bevegelser, hvor kampen for en egen identitet og retten til å være forskjellig blir noe av det mest sentrale.