Vår kunnskap, deres kultur : en studie av helsefagstudenters praksisopphold i land i sør

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er helsefagstudenter som velger å reise på praksisopphold i land i Sør, eller utviklingsland, løpet av utdanningen sin, hvilken kunnskap et slikt opphold kan produsere og hvordan den knyttes til norsk profesjonskunnskap.

Internasjonalisering av høyere utdanning er den overordnede konteksten som studentmobilitet skjer innenfor, og som også har nedfelt seg den formen for praksisopphold som oppgaven fokuserer på. Det empiriske materialet ble innsamlet i perioden fra februar til august 2010, og omfatter praksismobiliteten i tre faser: før utreise, under praksisoppholdet og etter hjemkomst. Hoveddelen av feltarbeidet fant sted ved en utdanningsinstitusjon i Norge, men jeg besøkte også to studentgrupper som hadde praksisopphold ved helseinstitusjoner i Den dominikanske republikk og på Cuba. Jeg innhentet også materiale som belyste nasjonal internasjonaliseringspolitikk og slik denne kom til uttrykk i diskurser og praksiser ved utdanningsinstitusjonen.

Det var to hovedtemaer som kom fram i empirien. Det ene var knyttet til hvordan diskurser om internasjonalisering og praksis i land i Sør bidro til å produsere annerledeshet gjennom stereotype representasjoner av Sør. Empirien viser hvordan konstruksjonen av kunnskap i Sør skjer gjennom en diskursiv formasjon som Johannes Fabian (Fabien 1983) kalte denial of coevalness der kunnskap og praksiser plasseres i fortiden, slik at vi kan distansere oss fra det og avlegitimere dem som gyldige annet enn i deres egen kontekst. I dette blir også en maktkonstellasjon mellom Nord og Sør synlig. Det andre temaet var reisen og forestillinger om reisen og møtet med det fremmede og ukjente som en unik og grenseoverskridende erfaring som kan føre til indre forandring og utvikling hos den enkelte.

Internasjonaliseringsdiskursen knytter kunnskap gjennom mobilitet til kvantitative mål og markedsorienterte verdier som økt konkurransedyktighet i et globalisert arbeids- og kunnskapsmarked. Diskursen som legitimerer praksisopphold i land i Sør er knyttet til idealistiske verdier som økt flerkulturell kunnskap, toleranse og mellommenneskelig forståelse, og empirien viser at det er denne kunnskapen det legges vekt på i praksismobiliteten som denne oppgaven omhandler.