Gjensidig avhengighet i bilaterale grenseforhandlinger : En komparativ casestudie av norsk-russiske og japansk-russiske forhandlinger fra 1991 til 2011

Abstract

Formålet med studien er å bidra med kunnskap om grunnlaget for å komme til enighet i bilaterale grenseforhandlinger. Nærmere bestemt belyser studien hvilken rolle faktoren gjensidig avhengighet spiller for å unngå stillstand i forhandlinger og komme fram til en løsning. For å undersøke dette benytter jeg en komparativ casestudie som metode med forhandlingene Norge-Russland og Japan-Russland som utvalgte caser. Det teoretiske utgangspunktet er Keohane og Nyes verk om makt og gjensidig avhengighet, samt William Zartman og Maureen Bermans tre forhandlingsfaser: Diagnosefasen, formuleringsfasen og detaljfasen.

Analysen og konklusjonene i studien tyder på at gjensidig avhengighet spiller en rolle i tilfellene Norge-Russland og Japan-Russland for hvorvidt partene har oppnådd løsninger i grenseforhandlingene. Gjensidig avhengighet bidrar først og fremst til å skape et mulighetsrom for løsning. Mulighetsrommet består blant annet av mer stabile stater, økt gjensidig økonomisk potensial og felles interesser samt økt tillit mellom partene. Det skal understrekes at andre faktorer som ikke er undersøkt i denne oppgaven også kan bidra til løsninger, samtidig som antallet caser her begrenser generaliseringsmulighetene i universet av grenseforhandlinger. Likevel er studien en pekepinn på at gjensidig avhengighet kan bidra til grenseforhandlingsløsninger også utover tilfellene Norge-Russland og Japan-Russland.