Ukraina - øst eller vest? : En analyse av Ukrainas utenrikspolitiske orientering

Abstract

Temaet for denne studien er Ukrainas utenriks- og sikkerhetspolitiske orientering i perioden 1991 til 2010. Studien ser på hvordan relasjonen og sikkerhetslogikken mellom de to sikkerhetskompleksene Ukraina inngår i, det vestlige og det russisk-dominerte, legger rammebetingelser hvor Ukrainas utenrikspolitiske handlingsrom og veivalg. Ukraina har siden 1991 hatt mål om integrasjon, og senere medlemskap i vestlige strukturer, men det har også vært viktig å opprettholde en god relasjon til sin mektige nabo i øst, Russland. Mer konkret er spørsmålet som skal besvares i denne studien, hvorfor Ukraina i 2010 for første gang siden selvstendigheten i 2010 avviser ønske om NATO-medlemskap, men fortsatt ønsker å bli medlem av EU.

For å kunne si noe om hvordan systemiske faktorer legger rammebetingelser for Ukrainas utenrikspolitiske handlingsrom, er det nødvendig å studere dette over tid. Analysen er derfor delt inn i tre perioden, hvor sikkerhetslogikken mellom de sentrale aktører på systemnivå (EU, NATO og Russland) endrer seg fra kosmos-kaos logikk til økt konkurranse om innflytelse i det postsovjetiske området, og til slutt konfrontasjonsfase. Konfrontasjonsfasen kulminerer med krigen mellom Russland og Georgia i 2008, hvor Moskva demonstrer villighet til å bruke militærmakt for å forsvare sine interesser i det «nære utland». Dette gjør at kostnadene for NATO ved integrasjon av Ukraina blir ansett som for høy, og dermed utelukkes nærmest muligheten for at Ukraina vil lykkes i å bli medlem av NATO. Når president Janukovytsj i 2010 avviser NATO-medlemskap som utenrikspolitisk målsetning, har dette sammenheng med endring i sikkherhetslogikk mellom Vesten og Russland. Samtidig er det liten oppslutning i den ukrainske befolkning for NATO-medlemskap, og Janukovytsj har derfor lite å vinne på å fortsatt forfølge medlemskap i NATO som utenrikspolitisk målsetning.

Mellom EU og Russland er ikke sikkerhetslogikken preget av konfrontasjon på samme måte som mellom NATO og Russland. Dette henger sammen med at Russland primært ser EU som en økonomisk og tenknisk aktør. Derfor er heller ikke opposisjonen i Russland like stor mot ukrainsk EU-medlemskap. Samtidig stiller også den ukrainske befolkningen seg mer positiv til at Ukraina kan bli medlem av EU. Janukovytsj har derfor lite å tape på å fortsatt ha EU-medlemskap som utenrikspolitisk målsetning.