Når flest mulig skal med : En caseanalyse av endringsprosessene rundt å gjøre kollektivtrafikken i Trondheim kommune universelt utformet

Abstract

Denne oppgaven utforsker endringsprosessene rundt Trondheim kommunes arbeid med å gjøre kollektivtilbudet i kommunen universelt utformet. Denne translasjonen innebærer et skifte fra en medisinsk forståelse av funksjonshemming (noen har funksjonshemminger og de det må tilrettelegges for), til en sosiale forståelse av funksjonshemming (kollektivtilbudet holder ikke mål for alle brukere). Hensikten med oppgaven er å se på hvordan universell utforming rammes inn, og hvordan kommunens konfigurering av brukerne samsvarer med de faktiske brukerne av kollektivtilbudet. Dette vil videre være med på å belyse hva innrammingen av begrepet universell utforming har å si for om man lykkes eller ikke med de målene man har satt seg.

Oppgaven baserer seg på et intervju med representanter fra Trondheim kommune, og følgestudier med to personer med nedsatt funksjonsevne. Funnene i oppgaven er belyst med teorier fra Disability Studies og Science- and Technology Studies, og begrepene aktør, aktør-nettverk, framing, overflow, inskripsjoner, translasjon, standardisering og brukerkonfigurering er brukt som konseptuelle linser for å studere endringsprosessene som skjer rundt universell utforming og hva som ligger i begrepet.

Følgestudiene viser at mange av kommunens utbedringer fungerer godt og fører til et tilgjengelig tilbud. Imidlertid er noen av inskripsjonene er svake og avhenger for mye av andre aktører for at de skal fungere. Studiene antyder også at kommunen ikke har nok fokus på brukerkonfigurering og at brukerne har andre behov enn de som kommer fram i konfigureringen av dem. For at inskripsjonene skal fungere og for at brukernes behov skal imøtekommes kan det se ut til at de menneskelige aktørene er viktig (som for eksempel bussjåførene). I kommunens innramming av universell utforming er det tydelig at kommunen legger stor vekt på teknologiske løsninger. I tillegg er det flere av utbedringene som bærer preg av tilrettelegging mer enn universell utforming. Funnene i oppgaven tyder derfor på at premissene for innrammingen ikke fører til den translasjonen man ønsker.