"Å selge matematikk på Vg1" : En kvalitativ undersøkelse om hvordan faglærer i yrkesfaglig opplæring kan fremme mestring for de elevene som er i matematikkvansker

Abstract

Tittel «Å selge matematikk på Vg1». Tittelen reflekterer en av informantene sine assosiasjoner til faglærerrollen i matematikk.

Bakgrunn og formål Det er gjort flere undersøkelser av hva slags undervisningsformer og læringsopplegg som gir gode resultater, men lite på hvilke egenskaper ved lærer og klasser som medvirker til dette. Det vi vet er at lærer er elevenes viktigste læremiddel og at klassemiljøet er svært avgjørende for hva elevene lærer (Hernes, 2010). I forhold til matematikkvansker er det gjort lite forskning på hvordan innlæringen bør være, selv etter kartlegging og utredning av elevene (Lunde, 2010). Hvilke tiltak som bør iverksettes og hvordan en underviser elever i matematikkvansker finner en lite om. Jeg hadde lyst til å undersøke dette nærmere og egen erfaring gjorde at jeg valgte en problemstilling knyttet opp mot videregående skole. Formålet med oppgaven er å få innsikt og kunnskap om matematikkundervisning i hel klasse for de elevene som er i matematikkvansker på yrkesfaglig opplæring – Vg1. Fokus er på faglærer og hvordan han tilrettelegger matematikkundervisningen i forhold til den enkelte elev sine evner og forutsetninger. Hvordan han opplever at elever i matematikkvansker lærer best. Hvilke tanker han har om hva som kan være med å få elevene til å oppleve mestring i matematikk slik at de får vitnemål på veien mot yrkeskompetanse.

Problemstilling «Hvordan kan faglærer i yrkesfaglig opplæring fremme mestring for de elevene som er i matematikkvansker?»

Metode Jeg ønsket å få frem faglærer sin forståelse, erfaring og praktisering, og valgte derfor en kvalitativ tilnærming med intervju som forskningsmetode. Jeg har intervjuet fire faglærere i matematikk i videregående skole på Vg1 med utgangspunkt i en semi-strukturert intervjuguide. Datamaterialet er analysert og bearbeidet med et hermeneutisk utgangspunkt der både informantenes utsagn og oppgavens teoretiske utgangspunkt vekselvis blir sett i lys av hverandre. Presentasjon og drøfting av datamaterialet gjøres i samme kapittel for på den måten få en helhetlig fremlegging av temaene.

Resultat Ved hjelp av informantene har jeg prøvd å svare på problemstillingen og synliggjøre kunnskap om matematikkmestring. Informantenes fagkunnskap, didaktiske og personlige kompetanse viser seg å være avgjørende for å fremme mestring i matematikkfaget. Alle vektlegger en positiv kontakt med klassen og trekker frem kvaliteten på relasjonen lærer og elev som en viktig faktor. Informantenes utsagn reflekterer at rollen som leder har betydning for elevenes læring. De er opptatt av å ha struktur på undervisningen, og alle tar ansvar for en utvikling i klassen slik at både de individuelle og de kollektive verdiene skal få gode vekstvilkår. De fremhever at små klasser gjør det enklere å legge til rette for arbeidsro hvor de kan fremme oppmerksomhet og motivere til innsats. De viser til en læringsorientert vurderingspraksis hvor de gir alle elevene en mulighet til å bli sett. Alle er opptatt av tillit og respekt, og formidler at de har positive forventninger til elevene. De uttrykker at det er viktig å kombinere bruk av både statisk og dynamisk kartlegging for å få et grunnlag for god tilrettelagt undervisning. Dette for at elevene skal få mulighet til å utnytte evner og innfri forventninger ut i fra eget nivå. Alle informantene er opptatt av at elevene skal få mulighet til å mestre oppgaver som utfordrer eksisterende ferdigheter og legger vekt på å skape et læringsmiljø som fremmer lærelyst ved å ha fokus på mestring. De trekker også frem at elever som er i matematikkvansker har behov for redusert arbeidsmengde og variasjon i undervisningen, i tillegg til at de trenger lenger tid for å lære. Utsagnene fra informantene samsvarer med forskning som konkluderer med at det ikke finnes en metode som fører til mestring i matematikk for de elever som er i matematikkvansker, og at det derfor må arbeides på flere områder samtidig (Lunde, 2010). Jeg opplever at informantene er stolte av yrket sitt, og uttrykker glede og engasjement i forhold til matematikkfaget og elevene. De er optimister på vegne av elever som strever i matematikk og mener de fleste har evner til å lære mer i faget. Utfordringen er å få de til å like matematikk, klare å motivere dem og få dem til å tro på egne muligheter til å mestre. De understreker at mestring i matematikk er noe elevene må oppleve selv, og fremhever at det er avgjørende at de ser sammenheng mellom matematikken og det de er opptatt av på eget utdanningsprogram.