| dc.description.abstract | SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I PEDAGOGIKK
TITTEL:
TRENERUTDANNING OG EUROPEISK INTEGRASJON
ANALYSE AV ”RAMMEVERK FOR NORSK TRENERUTDANNING, TRENERLØYPA” I LYS AV EUROPEAN COACHING COUNCIL RAMMEVERK FOR UTDANNING AV TRENERE.
AV:
Ena Maria STRANDLI
EKSAMEN:
Master i pedagogikk
Kunnskap, utdanning og læring
SEMESTER:
Høst 2012
STIKKORD:
Trenerutdanning i frivillig sektor
Læreplanarbeid
Europeisk integrasjon
Sammendrag
”Rammeverk for norsk trenerutdanning, Trenerløypa”, har som formål å gi norske trenere et kunnskap og – kompetanseløft. Arbeidet med å lage rammeverket startet i 2007 og er forventet operasjonalisert hos særforbundene i 2014. Samtlige 54 særforbund skal utvikle egen trenerutdanning med utgangspunkt i fra rammene gitt i Trenerløypa. Norges idrettsforbund (NIF) eier Trenerløypa, men det er særforbundene som skal iverksette utdanningen av trenere i eget forbund. Et viktig mål for Trenerløypa er at den skal tilpasses videregående skoler, høyskoler og EU. Denne oppgaven tar for seg utviklingen og tilblivelsen av Trenerløypa i perioden 2007 og 2010.
Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan globale og europeiske utdanningsprosesser påvirker frivillig sektor. Det er rimelig å anta at europeisk utdanningspolitiske strukturer påvirker både tradisjonell utdanning og utdanning i norsk frivillig sektorer og dermed Rammeverk for norsk trenerutdanning, Trenerløypa. Om dette stemmer, hvordan gir det seg utslag for Trenerløypa som læreplan?
Oppgavens problemstilling er som følger:
Norsk idrett og europeisk integrasjon.
En analyse av ”Trenerløypa” Rammeverket for norsk trenerutdanning i lys av European Coaching Counsil sitt rammeverket for utdanning av trenere(ECC – rammeverket)
Oppgaven er basert på dokumentstudier. Problemformuleringen og forskingsspørsmålene besvares på bakgrunn av analyse av både bakgrunnsdokumentene til Trenerløypa og selve Trenerløypa. Disse blir sett i lys av relevant teori og forskning. Til grunn for analysen ligger en hermeneutisk tilnærming til dokumenter og teori. Det teoretiske tilfanget for oppgaven er læreplanteori, teori om globalisering sett i et institusjonelt perspektiv og artikler om kvalifikasjonsrammeverk.
Kort oppsummert viser resultatene av analysen at Trenerløypa kommer fra idretten selv, at den er utviklet nedenfra og opp, og at den har bred oppslutning fra særforbundene og idrettskretsene. Analysen viser også at frivillighet på den ene siden og profesjonalisering på den annen, står i et motsetningsforhold. Trenerløypa er verdibasert. Som læreplanmodell tenderer Trenerløypa mot å være teknisk instrumentelt orientert, med et instrumentelt syn på læring. Trenerløypa er en del av en europeisk tilpassing og har minst tre koblinger til det felleseuropeiske ECC – rammeverket, som igjen er tilknyttet European Qualification Framework for life long learning (EFQ).
Resultat av analyse og drøfting viser at Trenerløypa skal tilpasses EU og at den er påvirket av europeisk integrasjon og av ECC – rammeverket, men at den ikke er utviklet i takt med utviklingen av ECC - rammeverket. Ettersom kvalitetssikring, lisensiering og profesjonalisering er mål i ECC – rammeverket for å heve status på trenere, kan man anta at dette også vil bli sentralt i videre utvikling av Trenerløypa.
Veivalget driverne av Trenerløypa står overfor nå, er om det skal ta steget helt ut som kvalifikasjonsrammeverk med det som følger av akkreditering, felles referanser for vurdering av læringsutbytte, kvalitetssikring, lisensiering og profesjonalisering av trenerrollen. Skal formålene med Trenerløypa tas på alvor, bør de ansvarlige for utviklingen av Trenerløypa, ta høyde for utdanningsprosessene som foregår i Europa. Vil man ha fleksible læringsveier og en trenerutdanning tilpasset ECC – rammeverket må det lages felles referanser for vurdering, som en kvalitetssikring av læringsutbyttet slik at samtlige særforbund er på nivået man ønsker ut i fra en felles standard på grunnutdanning. En felles standard på grunnutdanningen vil trolig gi enhetlig trenerutdanning, som kan tilpasses videregående skoler, høyskoler, EQF og ECC – rammeverket. Dette valget kan stå i konflikt med ønsket om å rekruttere og ta vare på den frivillige treneren.
I motsatt fall, dersom driverne bak Treneløypa ikke velger å tilpasse Trenerløypa helt ut på linje med ECC – rammeverket, vil det likevel kunne brukes som inspirasjon til videre utvikling. Trolig vil særforbundene tilpasse og vurdere sin utdanning slik den institusjonelle praksisen tilsier, samtidig som særforbundene vil påvirke hverandre og ta i bruk overnasjonale rammer. Om dette skjer risikerer man at norsk trenerutdanning ikke blir enhetlig, at formålet med at alle særforbund kan gå inn under ett rammeverk og et felles utdanningsformat ikke blir nådd. På en annen side kan en slik tilpassing være med på ivareta idrettens særtrekk og tradisjoner, frivilligheten og idretten verdier, fordi denne kan bli tatt hensyn til i de ulike særforbund sin egenart og trenerutdanning. | nor |