Trygg base, trygg havn. På hvilke måter kan tidlige tilknytningsforhold påvirke barnets utvikling?

Abstract

Denne oppgaven omhandler måter som tidlige tilknytningsforhold kan påvirke barnets utvikling. Barnets forhold til en omsorgsperson kan på mange måter preget den videre utviklingen. Barn har behov for en trygg base å utforske ut i fra og en trygg havn å komme til når verden føles truende. Trygge barn har økt sannsynlighet for bedre psykisk helse senere i livet sammenlignet med utrygge barn. Oppgaven tar for seg teorier omkring tilknytning, hvordan kvaliteten på tilknytningen kan vurderes og tiltak som kan settes i gang dersom barnet er i risiko for skjevutvikling. I tillegg belyses resiliens, hva er det som gjør at noen barn utvikler seg i positiv retning på tross av manglende tilknytning til en omsorgsperson. Dette er et viktig tema som gir informasjon om beskyttende faktorer og trusler mot barnets utvikling. Gjennom å øke kunnskapen omkring hvilke faktorer som påvirker barnets tilknytning og hvordan dette kan prege den videre utviklingen, kan hjelpeapparater sette i gang tidlige tiltak.

Metoder og kilder Oppgaven er en litteraturstudie. Den tar utgangspunkt i eksisterende forskning. En slik måte å jobbe på stiller krav til at man er grundig og kritisk i forhold til hvilke kilder som brukes. Litteraturen som er brukt er i hovedsak studier som er gjennomført i andre land. Funnene antas å kunne generaliseres til norske forhold.

Hovedfunn og konklusjon Oppgaven konkluderer med at tidlig intervensjon kan øke sannsynligheten for at et barn i en risikogruppe kan få en positiv utvikling og et godt mentalt liv. Barn som utsettes for langvarig mangelfull omsorg kan som følge av dette få en skjevutvikling av hjernen. Negative erfaringer kan påvirke barnets hjerne slik at den tilpasses et utrygt og truende miljø. Dette øker risikoen for senere psykologiske vansker. Det er viktig at økt fokus blant både fagpersoner og i samfunnet for å forebygge psykiske vansker og sørge for at alle barn har tilgang til en eller flere trygge voksne tilknytningspersoner (Fosse 2009). Barn som ikke har god nok kvalitet på tilknytningen kan utvikle vansker som senere kan manifestere seg som vansker i skolen og vansker i forhold med relasjoner til andre mennesker. Dette understreker betydningen av trygge, stabile voksenpersoner i de første leveårene.