Antikolinerg aktivitet i lupinbønner og antikolinerg belastning i hoftebruddspasienter

Abstract

Introduksjon: Høy antikolinerg belastning er knyttet til nedgang i kognitiv funksjon og risiko for delirium. Det er vist at mange legemidler uthever antikolinerge effekter, som er lite ønsket i en eldre populasjon, men lite er kjent omkring mulig påvirkning av næringsmidler/naturmidler. Hensikten med denne oppgave var to-delt: i) å karakterisere antikolinerg aktivitet (AA) i lupinbønner, og ii) å undersøke antikolinerg belastning hos hoftebruddspasienter.

Metode: Lupinfraksjoner ble opparbeidet fra lupinbønner gjennom vasking og ekstrahering med ulike løsemidler. Karakterisering og identifisering ble utført med tynnsjiktskromatografi (TLC), gasskromatografi (GC) og gasskromatografi-massespektrometri (GC-MS) og sammenlignet med aktuelle referansesubstanser. Blant hoftebruddspasientene (n=154) ble antikolinerg legemiddelskåre beregnet (ACB-skåre) og AA målt i serum og cerebrospinalvæske (CSF)-prøver. Det ble gjort korrelasjonsanalyser mellom ACB-skåre og AA-målinger, samt AA-målinger i serum og CSF. Videre ble AA sammenlignet mellom pasienter med eller uten demens/delirium. Til måling av AA i lupinfraksjoner og rensubstanser in vitro, og serum- og CSF-prøver ex vivo ble det benyttet et radioreseptor-bioassay.

Resultater: Det ble påvist høy AA i lupinbønner, noe som kunne tilskrives høyt innhold av alkaloider. Hovedalkaloidet lupanin (82-88 %), var en potent antimuskarinerg substans. Det ble observert en signifikant sammenheng mellom pasientenes totale ACB-skåre og AA i serum (p 0.01). AA i serum og CSF korrelerte signifikant (p = 0.034), og det ble observert høyere AA i serum hos pasienter med delirium mot de uten delirium (p = 0.059). Videre var AA i serum hos demente signifikant høyere enn hos ikke-demente (p 0.01).

Konklusjon: Oppgaven dokumenterte en betydelig antikolinerge aktivitet i vaskede lupinbønner. Inntak av vaskede lupinbønnene kan medføre risiko for antikolinerge (kognitive) bivirkninger. Blant hoftebruddpasienter, som er en sårbar gruppe for kognitive bivirkninger, er det en sammenheng mellom antikolinergt legemiddelskåre og antikolinerg aktivitet i serum. Redusert bruk av antikolinerge substanser kan dermed potensielt bedre symptomer hos denne pasientgruppen, der demens og delirium er hyppig forekommende tilstander.