Snåsamannen - folkemedisiner eller healer? : et kulturhistorisk blikk på den eldre folkemedisinske tradisjonen og den nye alternative tradisjonen

Abstract

Noen mennesker hevder å ha evner til å helbrede andre. Disse stiller seg innen den folkelige tradisjonen for sykdomsbehandling og går under betegnelsen kloke. I dag kalles de ofte for healere. Denne oppgaven skal sammenligne folkelig sykdomsbehandling innen en eldre og en nyere tradisjon. Motivasjonen for tema folkemedisin var det alternative markedets nærvær, som jeg opplevde som stadig økende. Joralf Gjerstad, ”Snåsamannen”, stod i sentrum for debatten rundt alternative tema som healing og andre former alternativ behandling, særlig i oppgavens startfase i 2010. Han var på mange måter miljøets ansikt utad men tok paradoksalt nok avstand fra miljøet og hevdet at hans evner ikke hadde noe med New Age å gjøre. Denne oppgavens hovedformål ble å undersøke om karakteren Snåsamannen kan karakteriseres som en tradisjonell klok eller som en moderne healer. Undersøkelsen er foretatt gjennom en nærmere analyse av tre hovedtema; navn, praksis og omdømme. Materialet for analysen er litteratur, både av faglig -, innsamlet og biografisk karakter, samt et spørrelistemateriale som omhandler temaet, allerede innsamlet av NEG (Norsk Folkemuseum). I analysen av navn avdekket jeg vesentlige forskjeller innen tradisjonene. Den nye tradisjonens behandlere hadde oftest praksisrefererende navn nærere yrkestitler. Innen den eldre tradisjonen var det imidlertid mer vanlig med sammensatte kallenavn. Snåsamannen kan, under dette tema, plasseres som en klok behandler av den endre tradisjonen. I analyse av de klokes praksis viste det seg at naturlegenes praksis hadde endret mest, hvor de innen den nyere tradisjonen hadde tilnærmet det offentlige helsevesens rammer. De kloke hadde tilsynelatende lik praksis innen de to tradisjonene. Det viste seg imidlertid innen den nyere tradisjonen å versere en forestilling om at helbredende evner kan læres, mens evnene innen den eldre tradisjonen opplevdes unike og medfødt. Innen dette temaet kan igjen karakteren Snåsamannen plasseres innen den eldre folkemedisinske tradisjonen ved at han hevder at evnene er medfødte, samt at han tar avstand fra opplæring. Under siste analysetema, omdømme, viste media å spille en vesentlig rolle. Mediene åpner for at kloke får uttale seg og slik fremstille seg selv i et ønsket lys. Typisk for den eldre tradisjonen er pasienthistoriene i den private sfære som hovedbidrag i etablering av troverdighet. Snåsamannen henter imidlertid mye av sin legitimitet og troverdighet i sine egne fremstillinger av seg selv og sine evner. Her plasserte jeg Snåsamannen som en karakter av den nye tradisjonen gjennom hans stadige uttalelser i offentligheten. Oppgaven konkluderer med at Snåsamannen er en tradisjonell klok behandler som nærmest tilfeldig befinner seg i en New Age tid hvor folk er interessert i nettopp ham.