Kontrastivt studium av aspekt i tyrkisk og russisk

Abstract

Følgende studium er en undersøkelse innenfor kontrastive studier av verbets aspektsemantikk i tyrkisk og russisk. Kontrastive analyser av ulike språklige fenomener har vært ganske aktuelle forskningstemaer med relevans også i dag. I denne oppgaven sammenliknes et av de vanskeligste og mest omdiskuterte lingvistiske spørsmålene, nemlig aspekt, i to strukturelt forskjellige språk. Den ulike språkstrukturen til disse språkene innebærer at det finnes et stort antall forskjeller innen alle lingvistiske felt. Derfor har ett av målene mine vært å vise at det også kan finnes mange likheter selv om man sammenlikner språk som tilhører forskjellige språkgrupper. Jeg har valgt å behandle den semantiske siden av aspektstudiet, særlig fordi det ikke er mange som har viet mye oppmerksomhet når det gjelder tyrkisk. Jeg har i forbindelse med dette bestemt meg for å sammenlikne utvalgte tyrkiske eksempler på bestemte semantiske aspektbetydninger med deres russiske motsvarigheter. Min problemstilling har vært å finne ut om disse semantiske betydningene blir bevart ved oversettelsen fra tyrkisk til russisk. Hvis de blir bevart, vil det styrke min hypotese som påstår at alle språklige uttrykk i ett språk har sine ekvivalenter i andre språk. Denne studien består av én teoretisk og én praktisk del. Den teoretiske delen presenteres aspekt som lingvistisk fenomen og noen spørsmål som ofte tas opp i forbindelse med aspekt. Samtidig beskrives her aspektsystemet i både tyrkisk og russisk fra et semantisk synspunkt. Sammenlikningen har blitt avgrenset til finitte verbformer i indikativ modus og omfatter altså ikke bare verb i fortid men i alle tempora, noe som sjelden diskuteres når det gjelder tyrkisk. I den praktiske delen vises konkrete eksempler på aspektbetydninger, tatt fra boken ”Kar” av den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk, og deres russiske oversettelse med analyse av aspektbruk og måter å bevare det språklige uttrykket som i originalteksten på. I undersøkelsen konkluderes det med at analysen i den praktiske delen i mange tilfeller svarer positivt på problemstillingen som ble reist i innledningen, samtidig som den styrker hypotesen. Undersøkelsen kan være både et bidrag til teoretiske kontrastive studier og kan praktisk sett bli brukt i utarbeidelser av tyrkisk språklære, oversettelsesteknikk eller andre lingvistiske studier.