Makt og maktsentre i vikingtid og middelalder : maktsentre på Østlandet fra ca. 800 til 1200 e. Kr. i Snorre og arkeologiske kilder

Abstract

Dette er en undersøkelse av makt, maktsentre og maktstrukturer på Østlandet i Norge i vikingtid og tidlig middelalder fra ca 800 til ca 1200 e. Kr.. Det blir undersøkt hva slags makt, maktsentre og maktstrukturer som fantes på Østlandet i disse periodene og hvordan disse utviklet seg gjennom vikingtid og utover i middelalderen. Emnet undersøkes ved ved hjelp av både skriftlige kilder, hovedsakelig i form av Snorre Sturlassons Heimskringla, og arkeologiske kilder. Østfold og Vestfold med sine maktsentre ble valgt ut som de to regionene som undersøkes i dybden, mens de andre regionene på Østlandet (Båhuslen, Opplandene og Telemark) hovedsakelig brukes til sammenligning. Alle regionene er likevel representert i de fyldige vedleggene der benevnelser med og fra hver enkelt region er trukket ut fra Snorre.

I kapitlet som tar for seg maktsentrene i Østfold i vikingtid og middelalder belyses dette altså både gjennom Snorre og de arkeologiske kildene fra fylket (Østfold som del av det større Vingulmork blir også omtalt her). Først blir Snorres fortellinger fra nåværende Østfold gjennomgått og diskutert og de maktsentrene som fortelles om her blir trukket fram. Deretter er det maktsenteret Alvheim som står i fokus, som vikingtidens maktsenter i Østfold (egentlig for hele Vingulmork). Her vil også de arkeologiske kildene trekkes inn for å belyse Alvheim som maktsenter. Deretter tar kapitlet for seg maktsenteret som tok over for Alvheim i middelalderen, nemlig byen Borg, eller da dagens Sarpsborg.

Etter å ha gjennomgått hva Snorre og arkeologiske kilder forteller om maktsentre, storgårder og stormenn i Østfold gjøres det samme med Vestfold. Først en gjennomgang av Snorres omtale av Vestfold for så å gå igjennom vikingtidens maktsentre fra dette fylket, henholdsvis Skiringssal (Kaupang), Holtan med Borre, Geirstad med Gokstad, kongsgården Tunsberg (forløper til byen Tønsberg) og kongsgården Sem. Deretter er det middelalderens maktsentre som blir belyst, spesielt det som nå har blitt byen Tønsberg, samt Linnestad og Ramnes. Til slutt vil høvdingmakten og kongemakten på Østlandet analyseres nærmere ved at maktsentrene blir satt inn i en større samfunnsmessig og historisk kontekst. Eksemplene fra Østlandet vil hovedsakelig utgjøres av de undersøkte maktsentrene fra Østfold og Vestfold i vikingtid og middelalder, men også de andre Østlandsregionene vil være med for å belyse maktsentrene på Østlandet i denne konteksten. Analysen vil vise utviklingen av maktsentrene og høvdinggårdene i regionen og deres utvikling gjennom vikingtid og inn i middelalder. Undersøkelsen viser hvordan Norge, herunder Østlandet, gikk fra å være et høvdingdømmesamfunn med flere maktsentre dominert av høvdinger og småkonger til å bli et kristent europeisk kongedømme der byene utgjorde de nye maktsentrene.

This thesis is examining power, centres of power and powerstructures in the regions of eastern Norway in the viking age and the early middle ages. It examines what kind of power existed in this region, wich centres for power / chiefdoms there were and how they developed from the viking age and into the middle ages. Both historical and archaeological soruces are examined, but Snorri Sturlassons Heimskringla (History of the kings of Norway) are the main source. Of the different regions of eastern Norway are the main examination directed at the counties of Østfold (Eastfold) and Vestfold (Westfold). The thesis will show how eastern Norway together with the rest of Norway developed from chiefdoms at individually centres of power in the viking age to a christian european kingdom where the power was based in the towns in the middle ages.