Abstract
Tema for oppgaven er 22. juli i samfunnsfagundervisningen i videregående skole, hvor læreres bruk av 22. juli, og hvordan de begrunner denne bruken blir undersøkt. Behandling av 11. september i samfunnsfagundervisningen i USA fungerer som illustrerende kildemateriale og som en ramme for min tilnærming til tematikken. I gjennomgangen av 11. september er oppmerksomheten rettet mot overordnede formål for faget, og didaktisk bruk av såkalte kontroversielle saker blir utforsket i lys av disse. Kontroversielle saker blir gjennomgått på et generelt nivå, og drøftet i tilknytning til 22. juli og empiri. Oppgaven benytter kvalitativ metode med semi-strukturerte intervju av seks lærere i samfunnsfag og/eller programfag på ulike videregående skoler i Oslo. Studien er utforskende og bygger i all hovedsak på intervjudata fra informantene.
Granskningen av 11. september i samfunnsfagundervisningen resulterer i to motstridende syn på overordnede mål for faget, og det er primært disse synene som er utslagsgivende for den pågående debatten i USA. Det er ulike oppfatninger om hva som ligger i demokratisk opplæring, hvor skillet går mellom henholdsvis en tro på reproduksjon og en tro på rekonstruksjon av demokratiske medborgere. Disse motsetningene deler likhetstrekk med Kjetil Børhaugs tilpasnings- og danningsperspektiv. Om man legger danningsperspektivet til grunn, forutsettes det deliberasjon over kontroversiell tematikk. 22. juli inneholder kontroversielle elementer som kan benyttes med et mål om danning for øye.
Lærerne anerkjenner mulighetene for læring som ligger i bruk av 22. juli gjennom en faglig tilnærming, og de nevner potensielt kontroversielle elementer. Men kontroversene blir ikke benyttet i særlig grad, kun som «smådrypp». At lærerne nevner at kontroversene bør bli og vil bli brukt mer senere, tyder på en diskrepans mellom forestilling og gjennomføring. Bruk eller «ikke bruk» av 22. juli begrunnes ut fra forhold vedrørende elevene, tidsressurser og læreplan i de enkelte fag. Men det kan også tolkes som at aspekter ved 22. juli påvirker praksis. På den ene siden er 22. juli en så fersk hendelse at det råder ulike oppfatninger av hva som er kontroversielt og hvilke saker som er viktige å drøfte i kjølvannet av disse hendelsene. På den annen side kvalifiserer 22. juli som sensitiv sak, og denne kombinasjonen skaper en kompleks situasjon for læreren. Kontroversene og sensitiviteten er eksisterende, men blir tolket ulikt av både lærere og elever. På bakgrunn av dette kan en hevde at bruk av 22. juli i stor grad vil forandre seg i fremtiden, fordi 22. juli enda ikke er et samlet tema i undervisningen.