Abstract
Denne oppgaven tar for seg faget samfunnskunnskap for voksne innvandrere og undersøker problemstillingen: «Hvilke ideer kan identifiseres i samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og gjør vekten som blir lagt på bestemte ideer at det instrumentalistiske mistak begås i faget?». Ideene som undersøkes er dannelse, deltakerens nytte og samfunnsnytte. Dette er ideer som Børhaug (2005) fremmer som viktige begrunnelser for fag i skolen. Skjervheims normative teori om det instrumentalistiske mistak (1996) og Hellesnes’ sosialiseringsteori (1997) danner det teoretiske grunnlaget for oppgaven, og det teoretiske argumentet er at dersom faget, ut fra læreplananalyse og intervjuer med lærere, ser ut til å underkommunisere dannelse til fordel for de to nytteideene og teknisk måloppnåelse, er det fare for at det instrumentalistiske mistaket beskriver faget på en dekkende måte.
For å svare på problemstillingen undersøker jeg tre forskningsspørsmål. Det første er: «Hvilke ideer kan identifiseres hos lærere som underviser i samfunnskunnskap for voksne innvandrere?». En intervjuundersøkelse med seks lærere blir gjennomført. Denne konkluderer med at ideen om deltakerens nytte fremheves i stor grad, dannelse i noen grad, mens samfunnsnytteideen blir fullstendig avvist av lærerne. Det andre forskningsspørsmålet er som følger: «I hvilken grad korresponderer læreres syn på faget med ideene i læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere?». Her blir intervjuanalysen sammenliknet med en tekstanalyse av læreplanen i faget som tidligere er utført av undertegnede. Sammenlikningen viser at mens deltakerens nytte er svært framtredende i begge undersøkelsene, blir læreplanens moderate fokus på samfunnsnytte avvist av lærerne. Begge undersøkelsene tyder på at dannelsesideen har en moderat plass i faget, men mens læreplanen vier mye oppmerksomhet til myndiggjøringsdelen av dannelsesideen, fokuserer lærerne sett under ett mer på kritisk refleksjon. De to analysene korresponderer derfor i noen grad med hverandre.
Det tredje forskningsspørsmålet, som legger til rette for drøftingen, er: «Gjør vektleggingen av ideer i faget at det instrumentalistiske mistak begås?». Ut fra de to analysene, blir det konkludert med at det instrumentalistiske mistak ikke ser ut til å karakterisere faget sett under ett. Dette fordi lærerne tolker sitt handlingsrom relativt fritt, noe som medfører et mer dannende fag enn hva læreplanen alene ser ut til å legge til rette for. Lærernes sterke fokus på diskusjonen som arbeidsmetode og avvisningen av samfunnsnytteperspektivet er også avgjørende for denne konklusjonen.