Abstract
I 2006 ble det nye læreplanverket, LK06 (Kunnskapsløftet), innført. Før 2006 hadde leseopplæring hovedsakelig vært norskfagets domene og ansvar, men i LK06 ble lesing nedfelt som en grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle trinn. Hensikten med denne studien er å kartlegge hvordan tre lærere nå, seks år etter at LK06 ble innført, arbeider med leseopplæring og hva elevene deres kan om lesestrategier. Problemstillingen lyder: Hvordan arbeider tre lærere med leseopplæring i fagene RLE, samfunnsfag og naturfag på 10. trinn, og hva kan elevene deres om lesestrategier? Med leseopplæring mener jeg all aktivitet som kan bidra til å bedre elevenes tekstforståelse. RLE, samfunnsfag og naturfag har flere ting til felles, blant annet at elevene må forholde seg til store mengder tekst for å tilegne seg kunnskap i fagene. I tillegg er det høy frekvens av fagbegreper og mye multimodalitet i lærebøkene. Dette er en beskrivende studie, og empirien består av observasjon i tre klasserom, intervju med tre lærere og seks elever, samt en undersøkelse hvor elevene i de tre klassene har rangert lesestrategier knyttet til konkrete lese- og læringssituasjoner.
Resultatene fra observasjon viste at alle de tre lærerne arbeider med flere former for leseopplæring i sine fag, og blant disse bør arbeid med begreper, multimodalitet og øvelser i å trekke ut den viktigste informasjonen fra en tekst nevnes. I tillegg observerte jeg at lærerne aktiviserte elevenes forkunnskap ved inngangen til et nytt tema. Jeg observerte imidlertid liten grad av modellering. Lærerintervjuene gjenspeilet i stor grad det jeg observerte i klasserommene. Alle de tre lærerne var opptatt av lesing som grunnleggende ferdighet. Da jeg bare observerte noen få timer, kan jeg ikke uttale meg om hvorvidt lærerne arbeider kontinuerlig med leseopplæring. Når det gjelder elevenes kunnskaper om lesing og leseopplæring, vil jeg karakterisere resultatene som sprikende. Elevene svarte på to oppgaver hvor de skulle rangere lesestrategier ut i fra en gitt lesesituasjon. Den ene oppgaven viste at elevene rangerte samtlige strategier som middels nyttige, noe som tyder på usikkerhet. Usikkerhet preget også flere av elevene i intervjusituasjonen, spesielt når det dreide seg om hvordan man kunne gå frem for å bli flinkere til å forstå og huske en tekst. Kort oppsummert arbeidet lærerne med flere former for leseopplæring, men lite med modellering, og elevenes kunnskaper viste seg å være sprikende. Jeg konkluderer derfor med at her ligger det et forbedringspotensiale, noe skolen som organisasjon også kan ta et ansvar for, for eksempel ved å legge større vekt på systematisk og målrettet arbeid med leseopplæring i alle fag.