"Ja, det er våres gavespråk" : En undersøkelse av kodeveksling i samtaler mellom voksne romer i norskopplæring og holdninger til slik veksling

Abstract

I denne studien undersøker jeg kodeveksling i samtaler mellom voksne romer i norskopplæring og ser på holdninger knyttet til slik veksling. Jeg har valg en interaksjonell tilnærming til kodeveksling, der kodevekslingens funksjon i samtalen har vært et av undersøkelsens primære siktemål. Kodevekslingsteoriene til Milroy og Muysken (1995), Peter Auer (1998, 1999) og Finn Aarsæther (2004, 2006, 2009) er teorier jeg har bygget på i denne undersøkelsen. Sammenhengen mellom språkbrukerens holdninger til kodeveksling og deres språklige identitet og tilhørighet undersøkes også.

Innsamlingen av avhandlingens empiri er gjort ved hjelp av metodetriangulering der brukte metoder har vært individuelle intervju, gruppeintervju og observasjoner. Utvalget er hentet fra en voksenopplæring i utkanten av Oslo og består både av elev- og lærerinformanter. Kriteriene jeg stilte til elevinformantene var at de hadde rombakgrunn med romanes og norsk i sine språklige repertoar i tillegg til at de var tilknyttet voksenopplæringen. I forhold til lærerinformantene var kriteriet at de hadde kjennskap til romgruppa og på bakgrunn av dette kunne uttale seg noe om romelevenes grad av kodeveksling og språklige identitet og tilhørighet.

Kodeveksling viser seg å ha en bestemt funksjon når det benyttes i en romanes-norsk samtale. Gjennom analyseeksemplene mine viser jeg hvordan kodeveksling benyttes for å eksludere en eller flere deltakere fra deler av samtalen, ledsager et emneskifte, blir brukt ved begynnende konflikt, brukes for å markere personlig tilhørighet og/ eller for å skape stilistisk effekt, virker inkluderende og brukes ved ubesvart henvendelse.

Holdningene elevinformantene har til kodeveksling, er noe delt. Mens to av tre elevinformanter er svært negative til fenomenet, viser en av elevinformantene en mer avslappet holdning til å bruke kodeveksling. Felles for de tre elevinformatene er den sterke romidentiteten, der språket spiller en viktig rolle for identiteten deres. Selv om de har en sterk romidentitet, er de også opptatte av å definere seg som norske romfolk.

Lærerinformantene opplever at romelevene kodeveksler. Når det gjelder språklig tilhørighet og identitet hos romene som er tilknyttet voksenopplæringen er lærerinformantene av den oppfatningen at elevene først og fremst identifiserer seg som romfolk og med rommiljøet for øvrig, men de også anser seg som norske romer.

In this study I examine code- switching in conversations between adult Gypsies in a Norwegian teaching program, and look at attitudes to code-switching. I have chosen an interactional approach to code- switching, in which the function of the code- switching in conversation has been one of the main interests of this study. The code- switching theories of Milroy and Muysken (1995), Peter Auer (1998, 1999) and Finn Aarsæther (2004, 2006, 2009) are theories I have used and build upon in my research. The link between the speakers’ attitudes to code- switching and their language identity and affiliation are also being examined.

I chose to use three different methods when I collected data for this study and the used methods have been individual interviews, group interviews and observations. Informants used in this study are adult learning Norwegian and both students and teachers have been used as informants. The student informants had to have a gypsy background and both Romanes and Norwegian as their languages, and that they were part of the Norwegian teaching class. The teacher informants had to have knowledge about Gypsies and be able to express their opinions on how the students use code- switching, their language identity and affiliation.

My research showed that code- switching has a certain function when it is used in a Romanes – Norwegian conversation. Through my examples of analyses I show how code-switching are used to exclude one or several participles from parts of a conversation, to change a subject, are used in upcoming conflicts, to make a statement of personal affiliation and/or to make a stylistic effect, to include and how it is used in unanswered inquiries.

The student informants’ attitudes to code-switching are a bit parted. While two out of three student informants are quite negative to this phenomenon, one of the informants shows a more relaxed attitude to code- switching. Common for all three student informants are their strong Gipsy identity, in which their mother tongue is an important part of their identity. However, in addition to their strong Gipsy identity they also want to identify themselves as Norwegian Gypsies.

The teacher informants were well aware of the code-switching used by the students. When it comes to the language affiliation and the identity of the Gypsies that take part in learning Norwegian the teachers seem to think that the students firstly claim themselves as Gypsies, but that they also consider themselves as Norwegian Gypsies.