Da Lucifers lenke ble Åsamøyens bånd : om endring av forståelsen av magiske kunster fra bruk til forskningsobjekt, sett gjennom en svartebok fra Jeløya (NFS M.M. 106 I)

Abstract

Svarteboksmanuskriptet NFS M.M. 106 I ble sendt Molkte Moe i 1893 etter at det ble funnet hos en avdød gårdbruker på Jeløya. Manuskriptet har siden inngått i Universitetets samlinger og finnes nå i Norsk Folkloristisk Samlings arkiver på Universitetet i Oslo. Det er en av de lengre svartebøkene som er funnet i Norge og har vært en mye brukt kilde for å studere de folkelige trolldomsforestillingene. Likevel er det sjelden at det er boken som helhet det vises til. I stedet brukes de enkelte oppskriftene slik de viser seg i Anton Christian Bangs samleverk av trolldomsoppskrifter fra svartebøker, innsamlinger og trolldomsrettsakenes rettsdokumenter, Norske hexeformularer og magiske opskrifter, fra 1901. Denne oppgaven fokuserer på boken fra Jeløya og hvordan den har vært forstått av henholdsvis den som skrev den, som kunnskap ment for bruk, og i Anton Christian Bangs samling, som et forskningsobjekt.

I oppgavens første tre kapitler har jeg beskrevet de ulike forutsetningene forfatteren av manuskriptet og Anton Christian Bang har hatt for å forstå oppskriftene. Videre viser jeg gjennom Mieke Bals narratologiske analyseapparat hvordan de enkelte oppskriftene i boken har blitt forstått henholdsvis av forfatteren av boken og av Anton Christian Bang.

Ved å bruke Richard Baumans teori om tradisjonalisering viser jeg hvordan disse to forskjellige forståelsene er uttrykk for hver sin måte å autorisere oppskriftene i boken. I analysen av boken har jeg delt oppskriftene opp på grunnlag av hvordan oppskriftene formidler sin virkning og viser gjennom en analyse av enkelte av disse oppskriftene hvordan forfatteren og Bang setter dem inn i forskjellige fortellinger basert på deres ulike forståelseshorisont. Med grunnlag i Bruno Latours teori om moderniteten og hva Bauman og Briggs legger vekt på at dette har betydd for forståelsen av folkloristiske forskningsobjekter, viser jeg hvordan Bang setter trolldomsoppskriftene i sammenheng med kollektive folkelige forestillinger med opprinnelse i hedenskap og katolisisme. Dette har renset bort forfatterens forståelse av boken som et individualistisk prosjekt og forståelsen av oppskriftene i forhold til samtidige religiøse og litterære kilder. En helhetlig lesing av boken viser hvordan forfatteren henter teknikker fra prestene og bruker dem med utgangspunkt i den europeiske grimoiresjangerens ideale om "den okkulte eventyrer".