„Hvilken vei går Bosnia?“ : F¸rkrigsperioden i Bosnia-Hercegovina 1991-1992. De forskjellige visjonene av Bosnias fremtid i f¸rkrigsperioden (1991-92)

Abstract

KORT SAMMENDRAG - MASTEROPPGAVE I BKS4590

Masteroppgaven min handler om f¸rkrigsperioden i Bosnia-Hercegovina 1991-92. Oppgaven er bygget på prim¿re kilder fra eks-Jugoslavia området. Dette er hovedsakelig skriftlige kilder som tidsskrifter fra den angitte perioden, men også memoarer og lignende. For å kunne forstå hvorfor krigen i Bosnia br¸t ut våren 1992. og hvorfor Bosnia i dag er som det er, etnisk oppdelt, splittet og lite enhetlig, mener jeg at det er n¸dvendig å se n¿rmere på hendelsene i f¸rkrigsperioden i Bosnia-Hercegovina 1991-1992. I oppgaven pr¸ver jeg å vise til faktorer og krefter som kontinuerlig destabiliserte Bosnia i perioden 1991-1992 og som til slutt f¸rte landet ut i krig. En destruktiv prosess tok fart nettopp i f¸rkrigsperioden i Bosnia, med nasjonalistpartienes inntakelse av den politiske arena. I oppgaven fors¸ker jeg å vise hvordan de nasjonalistiske partiene splittet opp Bosnia internt, og hvordan nasjonalistregimene i nabolandene Serbia og Kroatia skapte og forserte etniske motsetninger i Bosnia, for så å spille på de, og til slutt pr¸ve å dele opp landet mellom seg. Sådan var krigen som kom mer eller mindre en ¸nsket krig, både fra regimet i Beograd og regimet i Zagreb. Begge regimene hadde sine marionettregimer (serbiske og kroatiske nasjonalistpartier) i Bosnia. Slikt sett var krigen i Bosnia ikke til å unngå. Dette er også min hovedtese i oppgaven. Gjennom hele oppgaven pr¸ver jeg å vise hvordan Miloðeviã -regimet i Beograd godt planlagt foretok en ”stille milit¿r okkupasjon” av Bosnia helt siden september 1991. og samtidig bev¿pnet ”lojale serbere” i Bosnia. I denne konteksten illustrerer jeg hvordan enkelte nasjonalistiske og anti-bosniske partier i Bosnia forvandlet seg til militaristiske partier som s¸kte l¸sninger i ikke-demokratiske metoder, og som for det meste innrettet seg etter instruksene fra nasjonalistregimene i Beograd og Zagreb. Samtidig pr¸ver jeg å vise til de store glipp og tabber fra de enkelte pro-bosniske partiene, men også de grove tabbene og feilvurderingene foretatt av EUs ministerråd og FNs organer. Via en kontra-faktisk fremstilling fors¸ker jeg å vise til mulige l¸sninger som kanskje hadde hindret tragedien i Bosnia, eller i hvert fall redusert den. Hvilken vei Bosnia gikk, ble ikke alltid bestemt av dem som virkelig ville ha et fredelig, enhetlig og multietnisk Bosnia for alle, men definitivt også av mektige nasjonalistiske krefter utenfor Bosnia som fant st¸ttespillere i små nasjonalistiske fraksjoner i Bosnia. Disse nasjonalistiske fraksjonene var i grunnen ikke representative for dem de egentlig skulle representere. Dette er noe jeg helt på slutten av oppgaven pr¸ver å poengtere.

Dervið Mahiã