Our Icon is the Homeland : Georgian nation building before and after 2008

Abstract

Krigen mellom Russland og Georgia i 2008 fikk store konsekvenser for de georgiske elitenes videre muligheter for nasjonsbygging. Georgias dype historiske røtter, den sterke nasjonale bevegelsen på 1800-tallet og perioden som suveren stat mellom 1918 og 1921 bidro til at Georgia utviklet et klart definert nasjonalt prosjekt allerede før innlemmelsen i Sovjetsamveldet. I den turbulente tiden etter uavhengigheten i 1991 har de ulike ledernes syn på nasjonsbygging endret seg, men det nasjonale prosjektet har vært konstant.

Det nasjonale prosjektet, som består av ambisjoner om nærmere tilknytning til Europa, mer avstand til Russland og kontroll over de nasjonale minoritetene, møtte en hindring etter krigen i 2008. Denne hindringen utfordrer elitenes videre muligheter for nasjonsbygging. Spesielt i Saakasjvilis presidentperiode har det nasjonale prosjektet vært fulgt med stor overbevisning, og krigen har inngått i elitenes myter og diskurser. Det er likevel et problem at forholdet til russland og de nasjonale minoritetene er blitt påvirket av krigen. Det gjør at måten det nasjonale prosjektet følges på, må endres.

The Russian-Georgian war in 2008 was an event with a large impact to the opportunities of nation building for a country that has followed a difficult path to find its national identity. Due to its deep historical roots, its strong national movement in the 19th century and its previous experience with sovereignty between 1918 and 1921, Georgia had a clearly defined national project before being incorporated into the Soviet Union. Even as elites' visions of nation building have changed several times during the tumultuous post-Soviet era, the national project has remained constant. Comprising an ambition of closer affiliation with Europe, a more distant relation with Russia and control over national minorities, the national project has met an obstacle after the 2008 war that challenges Georgia's further opportunities for nation building.

Georgian ruling elites, especially since the Saakashvili period, have pursued the national project with determination. They have created a strong national identity, within which the war has been used to create myths and discourses. The problem they are facing in the aftermath of the war is how to continue pursuing this national project when premises have changed regarding relations to Russia and the minorities.