Antibiotika i behandling av periodontitt

Abstract

Abstrakt

Innledning: Bruk av antibiotika er et omstridt tema innenfor periodontologi. Periodontitt skyldes en kombinasjon av redusert vertsrespons og økning i periopatogene bakterier. Ved bruk av antibiotika, systemisk eller lokalt, ønsker man å redusere patogene bakterier for å oppnå en balanse som er forenlig med friske periodontale forhold. Når og hvilket antibiotikum skal man velge ved forskjellige typer periodontale lidelser? Er bruk av antibiotika mot periodontitt vitenskapelig forsvarlig. Disse punktene ønsker jeg å belyse med denne masteroppgaven.

Antibiotika: I klinikken brukes det metronidazol eller amoxicillin som anbefalt begynnende behandling av en alvorlig infeksjon. Det kan også brukes ved medikamentell kompromiss eller sviktende respons til en penicillin terapi. Hos pasienter som har penicillinallergi gis det klindamycin eller erythromycin som medikament. Antibiotika bør ikke rekommanderes før mikrobiologisk test er tatt og resistensbestemmelse er utført. Ved systemisk behandling blir antibiotikumet distribuert til samtlige periodontale lommer, men konsentrasjonen kan kanskje bli noe lav. En kan også forvente bivirkninger generelt i kroppen. Lokal behandling har som fordel at den kan gi 100 ganger høyere konsentrasjon og færre bivirkninger enn ved systemisk. Det negative er at det er upraktisk med tråd/ gel, at det er dyrt, samtidig som varigheten på doseringen er usikker. Lokale antibiotika virker heller ikke generelt, så om målbakteriene er å finne i andre deler av munnen, vil det kunne føre til residiv gjennom reetablering i depurerte/ behandlede områder.

Diskusjon: Bruk av antibiotika ved behandling av periodontitt er omstritt. Enkelte tannleger mener at dette kan være et fornuftig supplement ved manglende respons på konvensjonell behandling, mens andre anser de negative konsekvensene ved bruk av antibiotika som for store i forhold til vinningen. Andre igjen mener at antibiotika ved periodontitt ikke har nevneverdig effekt på lengre sikt.