Sekundære effekter på tenner og fyllingsmaterialer etter erstatning av amalgamfyllinger med andre restaureringsalternativer; en medisinsk metodevurdering

Abstract

Det siste årene har det vært mye medieeksponering rundt amalgamfyllinger, helseplager og eventuell helsegevinst relatert til det å skifte ut gamle amalgamfyllinger. Målet for denne studien var å ved hjelp av medisinsk metodevurdering å gi en systematisk gjennomgang av den vitenskapelig dokumentasjonen som foreligger om hvordan tennenes helse påvirkes av utskifting av amalgamfyllinger med andre restaureringsalternativer. Etter litteratursøket ble det laget en litteraturoversikt og det ble foretatt kritisk granskning av enkeltstudiene hvor studiene ble sortert etter kvalitet og studiedesign. Til slutt ble det utført en syntese dokumentasjonen som var av tilfredsstillende kvalitet. Etter syntese av litteraturen kunne man konkludere med at amalgam er et materiale godt egnet i molarer, det er holdbart og økonomisk, det har gode fysiske og kjemiske egenskaper, er et godt alternativ til kroneterapi, men anbefales ikke i premolarer. Kompositter kan trolig trygt benyttes på posteriore flater med tyggetrykk. Kompositt har kortere forventet funksjonstid enn amalgam, men fungerer godt i sin levetid og er ikke mer beheftet med endodontiske komplikasjoner enn amalgam i kaviteter der det er god avstand til pulpa. Resinmodifiserte glassionomersementer er trolig et godt alternativ til amalgamfyllinger i posteriore tenner hos kariesaktive pasienter, men her mangler det fremdeles viktig dokumentasjon. Det lave antallet kliniske studier av høy kvalitet som er identifisert, gjør det vanskelig å trekke absolutte konklusjoner om fyllingmaterialers funksjonstid i kaviteter preparert for amalgam. Flere randomiserte studier er nødvendig før man kan si noe sikkert om hva som er best egnet i slike kaviteter.