Laserfluoresens – et effektivt hjelpemiddel for deteksjon av okklusal dentinkaries?

Abstract

Laserfluoresens (LF) har blitt introdusert som et alternativ til visuell inspeksjon (VI) og bitewing radiografi (BW) for deteksjon av karies. Det foreligger flere studier som undersøker verdien av LF. Få studier har tatt hensyn til om måten tennene oppbevares på før måling har betydning for måleverdien. Målet med denne studien var å gjøre gjennomføre en egen, begrenset validitetsundersøkelse av LF-basert diagnostikk av karies okklusalt på nyekstraherte tenner. Vi ønsket også å undersøke foreliggende faglitteratur med tanke på validiteten for LF brukt i kariesdiagnostikk okklusalt. Materialet for in vitro undersøkelsen var 31 tredjemolarer som var uten fyllinger. Noen tenner var klinisk friske, mens andre hadde okklusalkaries uten store, åpenbare kaviteter. Etter ekstraksjon ble tennene straks pakket i plastfolie. Tennene ble sandblåst og diagnostisert med VI. De ble deretter målt med KaVo DIAGNOdent 2 ganger innen det var gått 2 timer. Den høyeste verdien ble ført inn på en standardisert skisse av okklusalrelieffet. Tennene ble deretter røntgenfotografert og lagt i formalin for oppbevaring. Til slutt ble tennene fotografert før de ble boret opp for å bestemme de eventuelle lesjonenes dybde (gullstandard). To observatører gjorde uavhengig diagnostikk med VI og røntgen. Sensitiviteten og spesifisiteten var henholdsvis 1,0 og 0,38. Reproduserbarheten mellom to målinger ble beregnet med Spearmans korrelasjonskoeffisient til 0,97. Interobservatør-samsvaret med røntgendiagnostikk ga en kappaverdi på 0,6. Etter å ha sammenlignet røntgendiagnostikken etter repetert diagnostikk, ble det funnet at den ene observatøren hadde intraobservatør-verdi på 0,1 og den andre 0,6. Tendensen fra litteraturstudien var delvis sammenfallende med våre egne funn, da den viste en medianverdi for sensitivitet på 0,80 og 0,75 for spesifisitet.