Identifisering etter store ulykker, med spesielt henblikk på brannulykker.

Abstract

Personer som omkommer i brann kan ofte få svært store skader, og av den grunn bli vanskelige å identifisere. Tennene er likevel ofte godt bevart, og kan være til hjelp i arbeidet med å identifisere den døde. I saker der politiet har vansker med å identifisere den omkomne, kontakter de ofte tannleger for å gjøre en odontologisk vurdering av identiteten. Tannlegen undersøker den dødes tenner og sammenligner funnene med de opplysningene politiet har samlet om den saknete. Målet er å kunne gi et sikkert svar på om den døde, og den personen politiet mistenker å være omkommet, er en og samme person. Det finnes i dag flere metoder for å identifisere omkomne, bla. ved hjelp av direkte identifisering ved gjenkjenning, fingeravtrykk, tannstatus og DNA. Som regel brukes DNA kun som supplement, spesielt ved store ulykker der ulike kroppsdeler må ”pusles” sammen. Ved masseulykker ser man ofte store ødeleggelser og de døde kan ofte være så skadet at det ikke er mulig å ta fingeravtrykk eller gjenkjenne vedkommende direkte, og da er det av stor betydning om rettsodontologen klarer å identifisere vedkommende ut i fra tennene, siden tennene er de deler av kroppen som lengst motstår ytre -og postmortale påvirkninger. I denne oppgaven skal jeg gå litt nærmere inn på hva tannlegens oppgave i identifiseringen etter spesielt brannulykker innebærer, og også se litt på faktorer som kan virke inn på tannlegens mulighet for å komme frem til en sikker identifisering