Odontologiens rolle ved identifisering etter store ulykker

Abstract

Man har de siste årene trodd at rettsodontologiens rolle ved identifisering har blitt sterkt redusert, siden DNA-analyse har blitt lettere tilgjengelig. Katastrofen i Sørøst Asia har likevel vært et tydelig tegn på viktigheten av rettsodontologi. Svært mange av de voksne omkomne ble identifisert på grunnlag av odontologiske opplysninger, allerede før man rakk å få svar på DNA-analyser eller fingeravtrykk hjemmefra. En identifisering så raskt som mulig er av stor betydning for de pårørende, og derfor et mål i seg selv. Sammenliknet med andre land som var involvert i identifiseringsarbeidet har Norge gode resultater å vise til, både når det gjelder antall identifiserte og hurtighet. Dette skyldtes mange faktorer, som gode rutiner og bred erfaring hos ID-gruppen ved Nye Kripos, rask innhenting og registrering av AM opplysninger, generelt gode tannlegejournaler og relativt mange rettsodontologer med god erfaring tilgjengelig. Det var også av stor betydning at de norske rettsodontologene hadde god kjennskap til DVI-systemet og dataprogrammet. I likhet med tidligere store ulykker, der Norge har tatt del i ID-arbeidet, støtte ID-arbeidet på problemer av ulik slag. Av problemer som kan oppstå er sterk varme, deformerte lik, hurtig råtningsprosess, dårlig journalmateriale og vanskelige arbeidsforhold/dårlig utstyr noen av de vanligste. I Thailand var arbeidsforholdene dårlige og utstyret svært begrenset i starten av ID-arbeidet, men dette bedret seg enormt i løpet av uker. Sterk varme og hurtig råtningsprosess var også et stort problem som bedret seg etter hvert som man fikk tak i kjølecontainere til å oppbevare likene i. AM-journalmaterialet som ble sendt til DVI-sentralen på Phuket hadde varierende kvalitet. Det som ble sendt fra Norge var stort sett av god kvalitet, mens det fra andre land, som for eksempel Tyskland, var dårligere. En av grunnene til dette er at tyske tannleger ikke tar BW rutinemessig og dermed manglet man verdifull AM opplysning. I tillegg var mange av journalene håndskrevne og ikke oversatt til engelsk, og var i og for seg verdiløse. I Sverige og Danmark tar man rutinemessig DNA-prøve fra blod ved alle fødsler til formål som dette, og det er svært verdifullt ved identifisering.