| dc.description.abstract | Patologisk tannslitasje er et voksende problem i befolkningen (Johansson 2007). Statistikk for utgiftsutviklingen til HelFo viste en økning fra 6,7% til 8,9%, av totale utgifter relatert til tannområdet, i perioden 2008-2010, for innslagspunkt 9 ”Patologisk tap av tannslitasje” (helfo.no). Idag forholder man seg til patologisk tannslitasje gjennom forebyggende regimer og restaurerende teknikker som strekker seg fra enkle komposittfyllinger til mer kompliserte fastprotetiske løsninger. Er det noen vitenskapelig grunnlag for disse behandlingene? Hva skal man skal legge vekt på og hvordan man skal gå fram i den diagnostiske fasen? Forebyggende ikke-operativ behandling, og funksjons- og estetikkgjenskapende behandling er to viktige deler av behandlingen, hvor går grensen mellom disse to? Tidligere har termer som attrisjon, abrasjon, erosjon og abfraksjon vært brukt synonymt med etiologien til tannslitasjedefekter av ulik karakter, er de virkelig det? Idag lages protetiske erstatninger i mange forskjellige materialer, hva bør man legge vekt på ved valg av materiale hos pasienter med patologisk tannslitasje? For å få et bilde av hvorfor det viktig å ha kunnskap om behandling av patologisk tannslitasje vil vi også ta for oss tannslitasje i et historisk aspekt og dens utbredelse i dagens samfunn.
Diagnosen må stilles på grunnlag av en nøye anamnese, der en særlig prøver å kartlegge uheldige spise- og drikkevaner, parafunksjoner og underliggende sykdom, og en grundig klinisk undersøkelse. Nøye diagnostisering, og observering av progresjon er viktig, og de underliggende etiologiske faktorer bør korrigeres der det er mulig. Nøye overvåking av pasienter etter at diagnosen er stilt, fjerning av utløsende faktorer og relativ enkel tannbehandling, kan forhindre behovet for omfattende restaurende behandling. Dermed kan man si at en endring i livsstil er en mer effektiv metode for å forebygge tannslitasjer.
Selv om tannslitasje har forekommet like lenge som menneske har levd, har etiologien forandret seg med tiden, fra å være en følge av uraffinert kosthold, til å bli en prosess med stort innslag av erosive næringsprodukter. Abrasjon, abfraksjon, attrisjon og erosjon er prosesser som virker i samspill og potenserer hverandre. Dette betyr at en ikke kan slå fast at for eksempel en kileformet cervikal lesjon, der bredden overgår dybden, skyldes en ren abrasjon, abfraksjon eller erosjon. Litteratursøket som ble utført resulterte i at vi ikke fant en eneste randomisert klinisk studie som tok for seg protetisk behandling av tannslitasje, dog ble det funnet noen oversiktsartikler, disse er hovedsakelig basert på case-reports, klinisk erfaring, råd fra velkjente autoriteter innenfor dette området. Basert på dette søket ser man at det er stort fravær av evidensbasert forskningsmateriale av høy kvalitet som tar for seg dette emnet.
I de tilfellene der det er nødvendig med operativ behandling, må denne planlegges godt, da denne kan føre med seg utfordringer, slik som plassmangel for restaureringsmaterialet. Viktige vurderinger som må gjøres ved valg av restaureringsmaterialet er besparelse av tannsubstans, mulighet for retensjon, plass for restaureringsmaterialet, slitasje på antagonerende tenner, overlevelse, estetikk og ikke minst økonomi, der det er aktuelt. | nor |