Osteomyelitt i kjevene. Klassifikasjon, etiologi og patogenese.

Abstract

Selv om man sjelden møter osteomyelitt i våre dager er denne tilstand fortsatt en alvorlig komplikasjon av orale infeksjoner. Osteomyelitt defineres som en infeksjon i den medullære del av ben eller i hele benet inkludert cortex og periost. Tilstedeværelse av tenner gjør osteomyelitt i kjever annerledes enn i resten av kroppen. Kjeveosteomyelitt utgjør ca 2 % av osteomyelitt i hele kroppen. I litteraturen forekommer ulike klassifikasjonssystemer vedrørende sykdommen basert på varierende diagnostiske kriterier. En og samme type av osteomyelitt kan være klassifisert på forskjellig måte i forskjellige studier. Dette kan føre til forvirring og gjøre det vanskelig å utføre komparative studier. I denne oppgaven legger vi til grunn Zurich klassifikasjonssystem av osteomyelitt i kjevene, som baseres på kliniske og røntgenologiske tegn primært, og histopatologiske tegn sekundært. Histopatologi i dette systemet er til hjelp når man ut i fra kliniske og røntgenologiske tegn ikke kan fastsette diagnosen. De histopatologiske tegnene brukes til å gradere inflammasjonsaktiviteten i vevet og med dette bestemme om sykdommen er i akutt eller kronisk fase. I tillegg er histopatologi til hjelp for å utelukke differensialdiagnoser.