Hvor gyldige er anvendte metoder for aldersvurdering med hensyn til etniske forskjeller?

Abstract

De fleste av metodene for aldersvurdering som blir brukt i Norge, er basert på studier av barn fra den vestlige del av verden, men blir ofte brukt til å vurdere alder på barn fra den østlige del. Hensikten med dette prosjektet er å finne ut hvorvidt disse metodene stemmer i forhold til ulik etnisitet. Metoder for aldersvurdering er basert på tannutvikling. 90 panoramarøntgen av barn og ungdom fra ulike deler av verden ble undersøkt i dette prosjektet. Alderen for disse individene ble beregnet ved å bruke fire ulike metoder og tabeller. Den beregnede alderen ble da sammenlignet med faktisk alder. Materialet er for lite til å trekke konklusjoner, men vi fant at metodene tenderer til å gi mest korrekt resultat for individer fra den etniske gruppen som den enkelte metode er basert på.

Denne studien inkluderer også en undersøkelse av aldersvurderinger som er gjort av Institutt for klinisk odontologi i Oslo, i tidsperioden mai-august 2009. I denne perioden ble 481 asylsøkere registrert og undersøkt av IKO. Vi registrerte individenes opprinnelse, kjønn, oppgitt alder (oppgitt av asylsøkeren) og vurdert alder (vurdert av tannlegen). Resultatene viste at asylsøkere blir vurdert til å være gjennomsnittlig 2-3 år eldre enn deres oppgitte alder.

COMMON USED METHODS FOR AGE ASSESSMENT; HOW VALID ARE THEY WITH RESPECT TO ETHNIC DIFFERENCES?

Most of the methods and tables in use for age assessment in Norway are based on studies of children from the western part of the world. The methods are nevertheless mostly used to estimate the age of children from the southern and eastern parts. The purpose of this study is to investigate the validity of these methods with respect to ethnic differences. The methods are based on tooth development. In this project we have examined 90 panoramic radiographs of children and youth from different parts of the world. We estimated the age of these individuals by using four different methods and tables. The estimated age was then compared to the actual age. The material is too small to conclude, but we found that the methods tend to be best for estimating the age of individuals from the ethnic group to which each method is based on.

The study also includes a research of the age assessments done by the Institute of Clinical Dentistry (IKO) in Oslo, during May, June and August 2009. In this period 481 asylum seekers were registered and examined by IKO. We registered the individuals’ origin, sex, stated age (by the asylum seeker) and estimated age (by the dentist). The conclusion says that on an average, the asylum seekers are estimated to be 2-3 older than their stated age.