Religionskunnskap og borgerdannelse : Religion i norsk grunnskole i perioden 1995 til 2008

Abstract

Hvilken rolle tilskrives religion i dannelsen av norske samfunnsborgere? Oppgaven undersøker hvordan tenkningen om religion, borger og fellesskap har endret seg over tid. Analysen konsentrerer seg om forarbeidene til faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, som ble innført i 1997, den nye formålsparagrafen som ble innført i 2008 og det nye religionsfaget Religion, livssyn og etikk. I KRL-fagets grunnlagsdokumenter forstås kristendom og humanisme som ”en sammenflettet tradisjon”, som grunnlag for moraldannelse i skolen. Fenomenet kan oppfattes som en borgerreligion som integrerer politiske og sosiale hensyn, med målet om å ivareta et kristent kulturelt minne, i en skole som anerkjenner religiøs pluralisme. Spørsmålet er om denne tankegangen har holdt seg over tid? På dette punktet peker RLE og den nye formålsparagrafen i forskjellige retninger.