Abstract
Denne oppgaven handler om en av Kirkens Bymisjon sine virksomheter, Primærmedisinsk verksted – Senter for helse, dialog og utvikling (PMV). Senterets arbeid retter seg i særlig grad mot muslimske kvinner. Jeg har hatt et spesielt fokus på PMV sitt holdningsendrende arbeid i tilknytning til tvangsekteskaps- og omskjæringsproblematikken. Senteret anvender både et menneskerettighetsperspektiv og et religiøst perspektiv i dette arbeidet.
Jeg har valgt å se PMV sitt arbeid i tilknytning til tankegangen omkring medborgerskap. Tankegangen knytter seg blant annet til de rettighetene og pliktene man har som borger i et samfunn. Jeg har tatt utgangspunkt i Thomas Humphrey Marshall sin forståelse av medborgerskapet, samt Will Kymlicka og Tariq Modood sine tilnærminger. Marshall representerer den universelle og individuelle medborgerskapstenkningen, hvor likhetsidealet er sentralt. Kymlicka og Modood tar derimot til orde for en gruppetenkning, hvor anerkjennelse av ulike minoritetsgrupper er det sentrale. I medborgerskapstenkningen eksisterer det således et spenningsfelt mellom likhetsidealet og anerkjennelse av forskjellighet.
Oppgavens problemstilling knytter seg til hvordan Primærmedisinsk verksted forholder seg til dette spenningsfeltet i sitt arbeid med muslimske brukere. For å finne ut av dette, har jeg gjennomført fire intervjuer med ansatte på PMV. Senteret er i stor grad opptatt av å anerkjenne brukernes religiøsitet, samtidig som det er noe ved deres brukere som må være gjenstand for en endring. Denne endringen knytter seg til de menneskerettslige problemområdene tvangsekteskap og kvinnelig omskjæring. Fordi senteret både er opptatt av hensynet til brukerne og av målsetningen om holdningsendring, kan man si at det knytter seg et dilemma til deres arbeid. Det kan beskrives som et dilemma, fordi det brukerorienterte og det endringsorienterte motivet kan være krevende å forene.
I tilknytning til medborgerskapsteorien kan man si at PMV befinner seg i sentrum av spenningen mellom likhet og forskjellsanerkjennelse. Dette på bakgrunn av at de er opptatt av større likhet, samtidig som de er opptatt av å anerkjenne brukernes forskjellighet. Anerkjennelsen begrenses av det universelle menneskerettighetsperspektivet i møte med tvangsekteskap og kvinnelig omskjæring. PMV befinner seg således i en mellomposisjon. Selv om dette virker som den mest fornuftige posisjonen, er den likevel ikke helt uproblematisk. Posisjonen reiser spørsmålsstillinger i tilknytning til endring og normativitet, og i forhold til hvem som skal ha rett til å bestemme hva som er den ”gode” og ”riktige” måten å leve på. Viktigheten av kritisk refleksjon i forhold til det arbeidet man driver, hvor man ikke tar noe for gitt, er blitt tydelig.