Abstract
Denne oppgaven fokuserer på begrepet dømmekraft. Med grunnlag i Svein Aage Christoffersens forståelse av dømmekraften og det han kaller dømmekraftens kilder har jeg i oppgaven sett på den profesjonelle dømmekraften som begrep i sykepleien.
Mitt utgangspunkt for denne oppgaven er: Dømmekraft et bærende begrep i sykepleien? Jeg har valgt å utforme oppgaveteksten som et spørsmål.
Sykepleien, som i dag er tuftet på omsorg, barmhjertighet og nestekjærlighet er avhengig av dømmekraften og dømmekraftens kilder slik de fremstår i dag. Dømmekraft er ikke et statisk begrep, men bevegelig eller porøs, fordi kildene til dømmekraften endrer seg med historien og samfunnsutviklingen. Dersom kildene til dømmekraften endrer seg vil også dømmekraften endres og den vil kanskje ikke lenger være bærende for sykepleien slik den er i dag.
I sykepleien er det en pågående debatt om ulike kunnskapssyn. Den evidensbaserte praksisen fra positivistisk kunnskapssyn, og den erfaringsbaserte praksis fra fenomenologisk kunnskapssyn. Debatten pågår og uenigheten består i om den evidensbaserte praksisen overskygger og usynliggjør erfaringsbasert praksis. Denne debatten drøfter jeg opp mot dømmekraften og dømmekraftens kilder.
Jeg har derfor to fokus i min oppgave, dømmekraften og debatten om evidensbasert praksis. Jeg forsøker å finne en plattform der disse begrepene kan forenes og virke sammen. Jeg diskuterer om evidensbasert praksis kan defineres inn i dømmekraftens kilder.
Jeg har brukt profesjonsetikken der grunnelementene er møtet, handlingen og fagkunnskapen, deler av sykepleiens historie og New Public Management til å vise endringer i tiden og samfunnsstrukturenes påvirkning av dømmekraftens kilder. Dette igjen gjør at dømmekraften blir foranderlig.
Denne oppgaven er en teoretisk, tekstbasert, drøftende og reflekterende oppgave. Jeg har basert oppgaven på litteratur som blant annet omhandler den pågående debatten.